Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2733 (2025-2026)
Innlevert: 13.05.2026
Sendt: 13.05.2026
Besvart: 21.05.2026 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Morgan Langfeldt (FrP): Mener statsråden at regjeringen i dag tar tilstrekkelig ansvar for den digitale infrastrukturen for norsk immateriell kulturarv sett i lys av lovnaden om oppfølging fra daværende statsråd i 2022, og vil regjeringen nå sikre fortgang i nødvendig finansiering slik at et nytt nasjonalt fag- og katalogsystem kan etableres før mer av kulturarven går tapt?
De norske folkemusikk-arkivene forvalter store mengder lydopptak, film, fotografier, noter og dokumentasjon knyttet til norsk immateriell kulturarv. Store deler av materialet er unikt og representerer tradisjoner som i mange tilfeller ikke finnes dokumentert andre steder.
Dagens nasjonale fag- og katalogsystem, Fiol, fases nå ut uten videre support eller teknisk utvikling. Fagmiljøene advarer om at situasjonen er kritisk, og at viktig kulturarv kan gå tapt dersom det ikke etableres en ny nasjonal løsning.
Hele fagmiljøet — med Norsk senter for folkemusikk og folkedans i spissen — samt Museumsforbundet, Arkivforbundet, FolkOrg, Noregs Ungdomslag og Sametinget har pekt på Nasjonalbiblioteket som den naturlige nasjonale aktøren for å sikre framtidig bevaring, katalogisering og tilgjengeliggjøring av denne kulturarven.
Nasjonalbiblioteket har allerede etablert sitt nye arkivsystem Axiell Collections og har signalisert vilje til å utvikle en egen modul for folkemusikkarkivene, men mangler fortsatt et øremerket tilskudd på om lag fem millioner kroner for å realisere løsningen.
Anette Trettebergstuen svarte på et skriftlig spørsmål i 2022 følgende:
Aktører på folkemusikkfeltet har vært i kontakt både med departementet og Nasjonalbiblioteket om behovet for nytt fagsystem. Departementet er allerede i dialog med Nasjonalbiblioteket om hvordan utfordringene for folkemusikkarkivene kan løses. Nasjonalbiblioteket jobber nå med å få oversikt over utfordringer og mulige løsninger. Det vil også være behov for å se dette i sammenheng med øvrige initiativ for registrering og samordning av metadata og løsninger for tilgjengeliggjøring av kulturarvmateriale. Kultur- og likestilligngsdepartementet vil følge opp dette i den videre dialogen med Nasjonalbiblioteket.

Lubna Boby Jaffery: Jeg er opptatt av at digital immateriell kulturarv blir trygt bevart, og at den blir gjort tilgjengelig for et bredt publikum. Beskrivelsen av utfordringene på folkemusikk- og folkedansfeltet er kjent for departementet.
Samtidig er det riktig å minne om at et flertall av bevaringsinstitusjoner som arbeider med arkivmateriale som film, video, foto og lyd har tilsvarende utfordringer. Det kan være immaterielle kunst- og kulturuttrykk som scenekunst eller samisk joik- og fortellertradisjon, som vanskelig lar seg dokumentere på andre måter enn gjennom audiovisuell teknologi. Fagsystemer og andre digitale løsninger som gjør det mulig å forvalte materialet på en god måte er ressurs- og kompetansekrevende å utvikle, drifte og vedlikeholde over tid.
Departementets prinsipielle holdning er at vi bør unngå at det blir utviklet og etablert parallelle løsninger som dekker samme behov. Ut fra et brukerperspektiv vil det dessuten være enklere å søke i og bruke materialet hvis det er færre løsninger å forholde seg til. Jeg mener vi derfor bør ha en helhetlig tilnærming til hvordan immateriell kulturarv best kan ivaretas i den allerede eksisterende digitale infrastrukturen, fra produksjon av digitale filer til formidling og bruk.
Nasjonalbiblioteket er godt igang med en storstilt satsing på å digitalisere norsk kulturarv, både papirbasert og audiovisuelt materiale. Digitalarkivet blir utviklet og forvaltet av Nasjonalarkivet som en nasjonal fellesløsning for digital langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring av arkiver. Fellesløsningen kan brukes av alle bevaringsinstitusjoner, også private, for eksempel museer. Digitalarkivet mangler imidlertid en tilfredsstillende løsning for håndtering av audiovisuelt materiale. Det samme er tilfellet for de digitale løsningene som museene har utviklet for eget bruk.
Når det gjelder valg av tiltak og finansiering, vurderes dette som del av departements ordinære budsjettprosess.