Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva konkret innebærer regjeringens samtaler med pakistanske myndigheter om å etablere eller utvikle «lovlige veier» for pakistansk faglært arbeidskraft til Norge, vurderer regjeringen en egen bilateral ordning eller andre endringer som skal gjøre det enklere for pakistanske borgere å få arbeidstillatelse i Norge, og hvor mange personer anslår regjeringen at eventuelle slike tiltak kan omfatte?

Begrunnelse

Utrop.no omtalte 15. august 2026 samtaler mellom utenriksminister Espen Barth Eide og pakistanske myndigheter under utenriksministerens besøk i Pakistan. Ifølge avisen opplyser pakistanske myndigheter at Norge og Pakistan er enige om å fortsette arbeidet med «lovlige veier» for pakistansk faglært arbeidskraft som ønsker å arbeide i Norge. Det fremgår imidlertid ikke hva dette konkret innebærer. Det er heller ikke offentliggjort hvilke yrkesgrupper som eventuelt er aktuelle, hvor mange arbeidstakere det kan dreie seg om, om det vurderes en særskilt bilateral rekrutteringsordning, eller om regjeringen vurderer endringer eller tilpasninger i dagens regelverk for arbeidsinnvandring.
Borgere fra land utenfor EØS har allerede mulighet til å få oppholdstillatelse som faglærte dersom vilkårene i utlendingsregelverket er oppfylt. Dersom regjeringen nå arbeider for å etablere ytterligere eller særskilte muligheter for arbeidsinnvandring fra Pakistan, bør Stortinget og offentligheten få vite hva dette innebærer, hvilke behov i det norske arbeidsmarkedet regjeringen mener en slik ordning skal dekke, og hvilket omfang regjeringen ser for seg.

Svar

Kjersti Stenseng: Utenriksministeren hadde i august et møte i Pakistan med pakistanske myndigheter. Under møtet ble det fra pakistansk side fremmet et ønske om at Norge og Pakistan inngår en samarbeidsavtale om arbeidsmobilitet.
Behovet for arbeidskraft skal først og fremst dekkes gjennom innenlandske arbeidstakere og arbeidstakere fra EØS. Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området (tredjeland) må som hovedregel ha oppholdstillatelse for å kunne komme til Norge for å arbeide, for eksempel oppholdstillatelse som faglært. Dette ble signalisert under møtet med pakistanske myndigheter, men spørsmålet om en samarbeidsavtale ble ikke drøftet nærmere.
Norsk politikk på arbeidsinnvandringsområdet er at arbeidsinnvandring fra tredjeland skal være behovsstyrt og kontrollert. Arbeidsinnvandrere fra tredjeland skal ikke fortrenge innenlandsk arbeidskraft og arbeidskraft fra EØS. Norge har ingen praksis med å inngå særavtaler eller samarbeidsavtaler med tredjeland som gir borgere av utvalgte land bedre tilgang til det norske arbeidsmarkedet. Denne praksisen ligger fast, og er ikke noe regjeringen vurderer å endre på nåværende tidspunkt.
Det ble i vår satt ned et utvalg for å analysere arbeidsinnvandringens betydning for det norske arbeidslivet og samfunnet. Utvalget skal foreslå mulige endringer i politikken for å sikre at arbeidsinnvandringen i størst mulig grad understøtter behovet for arbeidskraft, bidrar til å styrke arbeidstilbudet over tid og er bærekraftig. Utvalget skal levere utredning i form av en NOU ved årsskiftet 2027/2028, og regjeringen vil deretter følge opp rapporten.