Spørsmål

Bjørn Larsen (FrP): Ved Evenes må flyselskap forskuttere CO₂-avgiften og deretter søke om refusjon, mens fritaket gis direkte ved andre lufthavner. Statsråden mener refusjonsordningen gir tilfredsstillende rammevilkår.
Når han mener dette ikke innebærer en konkurranseulempe, vil statsråden sørge for reell likebehandling ved å innføre samme ordning ved Oslo lufthavn Gardermoen, slik at også flyselskapene der må forskuttere CO₂-avgiften før den refunderes?

Begrunnelse

Fremskrittspartiet har over tid tatt opp de særskilte avgiftsutfordringene ved Harstad/Narvik lufthavn Evenes. I skriftlig spørsmål nr. 1156 (2024–2025) viste Dagfinn Henrik Olsen til at avgiftsreglene gjorde flydrivstoff vesentlig dyrere på kombinerte sivile og militære lufthavner og svekket internasjonal flyfrakt av sjømat. Finansministeren svarte at regjeringen arbeidet med en regelendring.
Fra 1. juli 2025 ble det innført en refusjonsordning for CO₂-avgift på drivstoff kjøpt fra Forsvarets tankanlegg. I Prop. 145 LS (2024–2025) viste regjeringen til at avgiftsforskjeller kunne påvirke konkurransen mellom flyplasser og føre til at fly tanket andre steder.
Refusjonsordningen løser likevel ikke hele forskjellen. Flyselskap som tanker ved Forsvarets anlegg må først betale avgiften og deretter søke om refusjon, mens kvalifiserte flygninger ved kommersielle tankanlegg kan få fritaket direkte. For 2026 er den generelle CO₂-avgiften 4,42 kroner per liter. Ved 100 000 liter innebærer dette en forskuttering på 442 000 kroner. Ved regelmessige flygninger kan det oppstå betydelig rullerende kapitalbinding, i tillegg til finansierings- og administrasjonskostnader.
I svar på skriftlig spørsmål nr. 3405 (2025–2026) erkjenner finansministeren at ordningen innebærer forskuttering, men mener refusjonsmodellen er en rimelig avveining. Dersom forskuttering av betydelige beløp ikke anses som en reell konkurranseulempe, bør det være vanskelig å forklare hvorfor samme prinsipp ikke like gjerne kan gjelde ved Oslo lufthavn Gardermoen.
Det er vanskelig å se for seg at en ordning der flyselskapene på Gardermoen først måtte betale hundretusener av kroner i avgift de ikke skal belastes, og deretter søke staten om å få pengene tilbake, ville blitt omtalt som en forbedring av rammevilkårene. Da bør den heller ikke anses som tilfredsstillende på Evenes.
Evenes har en strategisk beliggenhet for internasjonal flyfrakt av sjømat fra Nord-Norge. Skal denne aktiviteten utvikles, må rammevilkårene være konkurransedyktige og forutsigbare. Et avgiftsfritak bør i praksis fungere som et fritak – ikke som en ordning der næringslivet må finansiere staten i påvente av refusjon. Like konkurransevilkår bør gjelde også når lufthavnen ligger i Nord-Norge.

Svar

Jens Stoltenberg: Jeg viser til mitt svar 10. august 2026 på spørsmål 3405 til skriftlig besvarelse. Der fremgår det at det for alle særavgifter på varer (vareavgifter) skal beregnes avgift ved innførsel og innenlandsk produksjon, dvs. av importører og produsenter. Når avgiftsplikten på denne måten legges på et tidlig ledd i omsetningskjeden, holdes antall avgiftspliktige nede, og de administrative kostnadene ved avgiften blir lave.
Videre gjelder det for alle vareavgiftene at avgiftsfritak/reduserte avgiftssatser gjennomføres enten direkte eller ved refusjon. Registrerte virksomheter kan gi avgiftsfritaket direkte ved å utlevere avgiftspliktige varer uten avgift dersom vilkårene for dette er oppfylt. Det er kun importører og produsenter av mineralolje som kan/skal registrere seg. Andre aktører som omsetter drivstoff, for eksempel Forsvaret, kan ikke registrere seg. Når det kan utleveres avgiftsfri mineralolje fra Gardermoen, men ikke Evenes, skyldes dette altså at det på Gardermoen er etablert registrerte virksomheter.
En ordning med redusert sats for drivstoff ved leveringen fra en som ikke er registrert (Forsvaret/Evenes), ville bryte med de nevnte prinsippene i særavgiftssystemet. Som nevnt i brev 10. august 2026 påpeker Skattedirektoratet at dette vil reise prinsipielle spørsmål og medføre vesentlige administrative kostnader. I forbindelse med etablering av refusjonsordningen vurderte Skattedirektoratet også andre måte å gjennomføre den reduserte satsen på, uten å anbefale dette. 
Jeg mener derfor fortsatt at dagens ordning representerer en rimelig avveining mellom hensynet til likebehandling og hensynet til et enkelt og administrerbart avgiftssystem.