Spørsmål

Anne Kristine Linnestad (H): Vil statsråden sikre at bransjen og fagmiljøene involveres i arbeidet med å implementere det reviderte avløpsdirektivet, og kan statsråden garantere at det gjøres tilstrekkelige utredninger av økonomiske konsekvenser – blant annet knyttet til definisjonen av tettbebyggelse – før forslaget ferdigstilles?

Begrunnelse

Et velfungerende og kostnadseffektivt regelverk forutsetter at myndighetene lytter til fagmiljøene i sektoren. Prosessen rundt implementeringen av det reviderte avløpsdirektivet skaper imidlertid bekymring blant aktørene i vann- og avløpsbransjen.
På fagkonferansen Vann Vest uttalte Miljødirektoratet at de arbeider med implementeringen, men at de vil "holde kortene tett til brystet" frem til et ferdig forslag oversendes Klima- og miljødepartementet. Det er per i dag ikke lagt opp til involvering av bransjen i dette arbeidet, og det er uklart om det gjennomføres tilstrekkelige utredninger av sentrale spørsmål – herunder definisjonen av tettbebyggelse, som har stor økonomisk betydning for norske kommuner.
Manglende dialog og eventuelt rigide utslippstillatelser kan medføre at kommuner og deres rådgivere må bruke betydelige ressurser, tid og skattebetalernes penger på møter og omkamper med Statsforvalteren i etterkant. Dette er ressurser som med fordel heller kunne vært brukt til å bygge gode og fremtidsrettede vann- og avløpsløsninger.

Svar

Sigrun Aasland: For å finne gode løsninger i gjennomføring av revidert avløpsdirektiv er det avgjørende at vi har god dialog med relevante miljøer og parter. Dette vil gjennomføres blant annet gjennom en høring. Jeg vil informere Stortinget nærmere om gjennomføringen og konsekvenser i forbindelse med samtykkeproposisjonen som vil fremmes for Stortinget. Som del av dette ser vi blant annet på den norske definisjonen av tettbebyggelse, siden det er noe vi er i gang med.

Det eksisterende vedlikeholdsetterslepet og nettopp ulike mulige definisjoner av kjernebegreper som tettbebyggelse, samt ulik utvikling i resipienttilstand, gjør det vanskelig å estimere de endelige kostnadene ved gjennomføring av revidert avløpsdirektiv. Så langt vurderes at den største kostnaden for Norge knytter seg til sekundærrensekravet, og er foreløpig anslått til totalt 30 – 50 mrd. kroner. Det er stor variasjon mellom kommunene i hvordan kravene til sekundærrensing vil slå ut for avløpsgebyret. Dette avhenger blant annet av hvilke valg kommunene gjør og status for avløpsrensing i kommunene.

Avløpsdirektivet regulerer et stort antall anlegg i alle landets kommuner, og det er viktig for meg å ha god kontakt med de som har den praktiske erfaringen og kunnskapen. Tidligere klima- og miljøminister har bl.a. hatt felles møter i Brussel med Kommunenes Sentralforbund og Norsk Vann, og jeg ser fram til nyttige innspill i høring av forslag til regelverk, når det kommer.