Spørsmål

Hanne Beate Stenvaag (R): Vil statsråden redegjøre for når sikkerhetsvurderingen av de 14 ukrainske områdene som Norge regner som trygge sist ble foretatt, hvilke konkrete kriterier som i dag må være oppfylt for at et område skal tas ut av listen, og hvordan regjeringen mener at den fortsatt uendrede klassifiseringen er forsvarlig i lys av de dokumenterte russiske drone- og missilangrepene, inkludert mot disse områdene?

Begrunnelse

Regjeringen endret regelverket slik at personer fra områder som norske myndigheter vurderte som trygge, som hovedregel ikke skulle omfattes av kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven §34. På dette tidspunktet, gjaldt dette seks områder: Lviv, Volyn, Zakarpattie, Ivano-Frankivsk, Ternopil og Rivne. Daværende justis- og beredskapsminister Emilie Enger-Mehl viste ved innføringen av ordningen til at et trygt område ifølge UDI innebærer at ukrainske myndigheter har stor grad av kontroll, at Russland har liten eller ingen kontroll, og at det er et lavt antall sikkerhetshendelser og sivile tap.
Siden 13. januar 2025 har Utlendingsdirektoratet regnet 14 ukrainske fylker som trygge: Cherkasy, Chernivtsi, Ivano-Frankivsk, Khmelnytskyi, Kirovohrad, Kyiv fylke, Lviv, Poltava, Rivne, Ternopil, Vinnytsia, Volyn, Zakarpattia og Zhytomyr. Listen synes fortsatt å være uendret. UDI opplyser at områdene primært regnes som trygge fordi ukrainske myndigheter har stor grad av kontroll der, mens Russland har ingen eller liten grad av kontroll og innflytelse.
Sikkerhetssituasjonen i Ukraina kan ikke vurderes bare ut fra territoriekontroll og avstand til fronten. Russlands bruk av langtrekkende droner og missiler innebærer at også områder langt fra kamphandlingene på bakken rammes. Siden UDI regnet de fjorten områdene som trygge, har en rekke russiske drone- og missilangrep rammet områdene. UDIs egen scenarioanalyse fra mai 2026 viser dessuten til at russiske luftangrep påfører sivilbefolkningen, kritisk infrastruktur og tett befolkede områder omfattende skader, og at Ukraina ikke har tilstrekkelig luftforsvarskapasitet til å forhindre omfattende skader på sivil infrastruktur og boligområder. I scenarioet UDI vurderer som mest sannsynlig for 2026 beskrives fortsatt russiske missil- og droneangrep som ødelegger infrastruktur i hele landet.
Dette reiser et spørsmål om hvilket faktisk sikkerhetsnivå Norge krever før et område ikke lenger kan betegnes som trygt, særlig når konsekvensen av klassifiseringen kan være at personer ikke omfattes av kollektiv beskyttelse og i siste instans forventes å returnere til et land hvor sivile områder fortsatt rammes av langtrekkende russiske våpen.

Svar

Astri Aas-Hansen: Den asylrettslige vurderingen av sikkerhetssituasjonen i asylsøkeres hjemland gjøres av utlendingsmyndighetene. Verken Justis- og beredskapsdepartementet eller regjeringen er involvert i denne vurderingen. Utlendingsforvaltningens vurderinger skjer løpende og bygger særlig på publikasjoner fra Landinfo, utlendingsforvaltningens faglig uavhengige enhet for landinformasjon, som i sin tur bygger på informasjon fra mange kilder. Sikkerhetssituasjonen vurderes opp mot tersklene som følger av utlendingsloven, flyktningkonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Jeg har tillit til at utlendingsmyndighetene gjør forsvarlige vurderinger både av den generelle sikkerhetssituasjonen og i den enkelte asylsak.

Regjeringen har ikke planer om å endre forskriftsbestemmelsen om at personer fra områder i Ukraina som utlendingsmyndighetene vurderer som trygge, ikke har krav på oppholdstillatelse i medhold av den særskilte ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse. Personer fra disse områdene må eventuelt søke om beskyttelse på individuelt grunnlag, etter det ordinære regelverket for asylsøknader.