Spørsmål

Marius Langballe Dalin (MDG): Hvordan ser statsråden på situasjonen for eldre sykehusbygg og muligheten for rehabilitering og nødvendige investeringer, og hvordan dette kan bedres på kort sikt?

Begrunnelse

Vedlikehold og rehabilitering av norske sykehusbygg har ikke vært prioritert i tilstrekkelig grad. Det har vist seg vanskelig med dagens driftsmodell å sørge for denne prioriteringen, trolig mye på grunn av konstante behov i den løpende drifta. Dette bekymrer oss. Ett eksempel er sykehuset i Harstad, der vi nylig har mottatt nytt brev om situasjonen, jeg siterer: "Støtteforeninga for Harstad sykehus ser at den tekniske standarden på UNN Harstad er under enhver kritikk. 87 % betegnes som dårlig og resten som utilfredsstillende. Forfallet er kommet så langt at det må gjøres tiltak umiddelbart. Hvis ikke vil vi ikke ha det trygge sykehuset vi har hatt i 50 år i regionen til Nord-Norges tredje største by."
Denne utfordringen vil måtte adresseres i behandlingen av helsereformutvalgets rapport. Samtidig kan det være nødvendig å sette inn tiltak nå, for å hindre tap av viktige helsetilbud, kompetanse og å øke etterslepet ytterligere, som igjen kan øke totalkostnaden med å få adekvate fasiliteter til å drive gode helsetjenester i.

Svar

Jan Christian Vestre: Bygg og teknisk infrastruktur er en viktig innsatsfaktor for å kunne levere gode helsetjenester. Helseforetakene registrerer tilstandsgrad og oppgraderingsbehov for sykehusbyggene. Disse oppdateres hvert fjerde år. Registrering av tilstand gjøres i henhold til Norsk Standard (NS 3424), på en skala fra 0 til 3, der 0 og 1 er tilfredsstillende mens 2 og 3 tilsier behov for vedlikeholdstiltak. Målet for en tilfredsstillende bygningsmessig tilstandsgrad er om lag 1,2, som tilsvarer den tilstandsgraden som gir lavest eiendomskostnader over byggets levetid. Samlet vektet tilstandsgrad for helseforetakenes sykehusbygg i 2024 var 1,5, basert på en samlet kartlegging av om lag 4,5 mill. kvadratmeter.

Oppgradering og fornying av bygningsmassen er en kontinuerlig prosess for å tilpasse bygg til dagens drift og for å få en mer funksjonell bygningsmasse, men de store prosjektene vil variere mellom regioner og helseforetak. Helseforetakene må prioritere sine investeringsplaner innenfor tilgjengelige økonomiske og finansielle rammer. Samtidig må det settes av midler til ordinært vedlikehold. Eiendommene og eiendomsvirksomheten er viktig for å understøtte god pasientbehandling. Godt vedlikehold av sykehusbygg er avgjørende for god pasientbehandling og for å møte endrede behov i pasientbehandlingen, samtidig som det bidrar et godt arbeidsmiljø for ansatte

Til tross for store investeringer i nye bygg de siste årene, gjenstår fremdeles et stort utbedringsbehov ved enkelte av sykehusene. Dette gjelder også sykehuset i Harstad som representanten viser til i sitt spørsmål. Dagens modell innebærer at det er de regionale helseforetakene som må gjøre de konkrete prioriteringene i sin region innenfor de budsjettrammene som Stortinget vedtar i de årlige statsbudsjettene.

Regjeringen er åpen for å endre på måten vi organiserer, styrer og finansierer sykehusene på. Samtidig kan vi ikke endre en tjeneste med over 150 000 ansatte uten grundige prosesser. En av Arbeiderpartiregjeringens politiske prioriteringer har vært å starte arbeidet med en helsereform. En vurdering av finansieringsmodellen inngår i dette arbeidet ved at det regjeringsnedsatte Helsereformutvalget har fått dette som en del av sitt mandat. Utvalget skal levere sin rapport 2. november. Det er for tidlig å si hva reformarbeidet vil gi av eventuelle og konkrete endringer.