Spørsmål

Tone Wilhelmsen Trøen (H): Anser statsråden at politisk ledelse i Barne- og familiedepartementet (BFD) er en relevant myndighet, når statsrådens eget departement ventet en hel måned med å informere henne om kriminelle aktører i barnevernet?

Begrunnelse

Følgende står på trykk i Klassekampen 17. september 2026; "22. mai fikk en direktør i Barne- og familiedepartementet en e-post med informasjon om at A-krimsenteret i Tønsberg var i ferd med å fullføre en rapport som beskrev hvordan kriminelle aktører hadde etablert seg i barnevernsinstitusjoner. 16. juni mottok departementet en versjon av rapporten fra A-krimsenteret som var unntatt offentlighet og uten navn på enkeltaktører. Vågslid sier hun ble orientert om saken i et møte 22. juni».
Samtidig skriver statsråden i svar på skriftlig spørsmål fra meg, besvarelse nr. 3701, datert 17.09.2026:
«Jeg forventer at konkrete funn om aktører deles med relevante myndigheter fortløpende, slik at de kan følge opp».
Det er en påfallende motsetning mellom statsrådens uttalte forventninger og praksisen i hennes eget departement. Det vil være oppsiktsvekkende dersom statsråden ikke anser seg selv og politisk ledelse som en «relevant myndighet» som burde vært informert fortløpende i en sak hvor staten har mistet kontrollen og hvor kriminelle aktører får operere i institusjonsbarnevernet.

Svar

Lene Vågslid: Som statsråd har jeg ansvar for hvordan departementet følger opp opplysninger om alvorlige forhold i barnevernet. E-posten som forslagsstiller sikter til 22. mai, var et initiativ fra Helsetilsynet om et møte for å orientere om Akrim-senteret sitt arbeid om velferdskriminalitet og en forestående rapport. Dette møtet ble avhold 5. juni, og jeg ble orientert om det pågående arbeidet.

Etter anmodning fra Barne- og familiedepartementet mottok vi 16. juni et kort og overordnet sammendrag av rapporten, og deretter, i forbindelse med møtet mellom de ansvarlige myndighetene på barnevernssiden og på justissiden 22. juni, mottok vi et fullstendig rapportutkast.

Rapportutkastet beskrev overordnede risikoforhold, men uten å identifisere enkeltaktører. Det ble heller ikke gitt opplysninger om hvor mange barnevernsinstitusjoner som var berørt eller hvor alvorlige forholdene ved den enkelte virksomhet ble vurdert å være. Møtet og rapportutkastet ga likevel et grunnlag for å avklare hvordan saken skulle følges opp, og hvilke opplysninger ansvarlige myndigheter trengte for å kunne vurdere konkrete tiltak.
Tiltak overfor enkeltvirksomheter må bygge på tilstrekkelig presise opplysninger til at de treffer riktig og ivaretar barna. Når jeg i mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 3701 skrev at konkrete funn om aktører må deles fortløpende med relevante myndigheter, sikter jeg til myndighetene som kan undersøke forhold hos en bestemt leverandør, følge opp virksomheten og sikre at barna blir ivaretatt. Politisk ledelse har en annen rolle, men skal holdes orientert og har ansvar for å følge opp at Bufetat vurderer opplysningene og iverksetter nødvendige tiltak innenfor sitt ansvarsområde, og at de ivaretar barna.

For meg var det første og viktigste spørsmålet om opplysningene ga grunn til bekymring for barnas omsorgssituasjon, og om det var behov for umiddelbare tiltak. Hensynet til barnas beste krever at slike opplysninger undersøkes raskt, og at tiltak bygger på et grunnlag som gjør det mulig å ivareta barna på en trygg og forsvarlig måte. Vi har også satt i gang et arbeid med å gjennomgå regelverket, praktiseringen og samarbeidet mellom etatene, for å sikre at nødvendig informasjon raskt når riktig myndighet. Dersom gjennomgangen avdekker hindringer for nødvendig informasjonsdeling, skal vi fjerne dem. Jeg har tidligere redegjort for oppfølgingen av rapporten og tiltakene som er satt i gang, i svar på flere skriftlige spørsmål fra stortingsrepresentanter. Jeg vil gi en muntlig redegjørelse for Stortinget om kort tid.