Spørsmål

Rune Midtun (FrP): Hvor forberedt anser statsråden at det norske lovverket og håndhevende institusjoner er på utfordringene med skjult kroppsnær teknologi gjemt i eksisterende hverdagsprodukter som bla. briller, som muliggjør skjult filming av personer, både i private, offentlige og jobb-settinger, samt de intensjonelle og ikke- intensjonelle sikkerhetsrisikoene for staten og bedrifter, og personvernmessige utfordringene teknologien medfører?

Begrunnelse

Selv om filmkameraet ikke er en ny oppfinnelse, er teknologi som senker terskelen for å filme andre mennesker uten at de vet det, noe ganske nytt. Metabriller er et produkt i denne kategorien, hvor filmkameraet er skjult i et kroppsnært hverdagsprodukt. Mulighetene for misbruk er betydelige.
Bruksvilkårene til metabriller inkluderer at Meta kan se alt brukeren filmer/tar opp. Privat info som adresse, bankinformasjon, pinkoder og verdigjenstander, egen og andres nakenhet, private samtaler, medisinbruk, osv. kan bli eksponert.
Meta er i tillegg amerikansk eid, og USAs myndigheter har tilgang til alt som lagres og behandles av amerikanskeide selskaper som Meta, Apple, Google, Microsoft, etc. gjennom CLOUD Act. Kinesiske kopier er allerede på markedet, og vil raskt sørge for at Kina, som vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, får samme tilgang.
Risikoen er ikke begrenset til bevisst spionasje eller industrispionasje. En ansatt eller et privat individ kan bruke en KI-assistent helt ordinært og samtidig eksponere informasjon som aldri skulle forlatt virksomheten. Et kroppsnært kamera ser ikke bare mennesker. Det kan også fange opp skjermer, dokumenter, prototyper, adgangskort, produksjonsprosesser og kontrollrom.
Det er også et spørsmål hvordan loven forholder seg til skjult filming, ettersom mange regler er laget for bedrifter, og privat bruk er unntatt. Når det kommer til filming uten samtykke er dette forbudt om det er truende eller trakasserende i øyeblikket, noe skjult filming sjelden er - siden man ikke vet at det skjer. Bruken av denne typen teknologi kan føre til en nedkjølingseffekt hvor personlige friheter, som ytringsfrihet, kommer under press.
Når teknologi som muliggjør skjult filming blir normalisert og utfordrer personvernet ikke bare til de som bærer brillene, men til de som blir filmet, etterspørres det om statsråden mener vi har gode nok håndhevingsmekanismer?
I spørsmålet ligger hvor godt dagens lovverk er egnet til å ivareta borgernes rett til, og forventning om privatliv og personvern. Samt hvorvidt lovverk, utøvende og dømmende statsmakt er rigget for å håndtere lekkasjer, overtramp og lovbrudd knyttet til denne teknologien og dens risikoer? Spesielt med tanke på ressurssituasjonen til aktører som datatilsynet, politi og domstol.

Svar

Torgeir Micaelsen: Jeg deler bekymringen for konsekvensene av smartbriller og annen kroppsnær teknologi med kamera som er vanskelig å oppdage. Terskelen for å fotografere og filme andre uten at de vet om det blir lavere. Jeg er også bekymret for nedkjølingseffekten det kan ha på samfunnet, og at folk oppfører seg annerledes enn de ellers ville gjort. Derfor har jeg fra første dag prioritert arbeidet med å finne ut hvordan vi bør håndtere slik teknologi på en trygg og ansvarlig måte.

Ny kroppsnær teknologi som smartbriller med kamera kan brukes til mange gode formål. Slike produkter kan for eksempel bidra til innovasjon på enkelte arbeidsplasser, være til hjelp for personer med ulike funksjonsnedsettelser og gjøre det enklere å bevare gode minner fra sportslige aktiviteter. Jeg er positiv til å bruke teknologi til å forenkle og forbedre livene våre. Vi må imidlertid møte det raske inntoget av slike produkter i samfunnet vårt, og utfordringene de bringer med seg, med nødvendig kunnskapsbygging, debatt og politikkutvikling.

Vi har allerede teknologinøytrale regler om blant annet personvern, taushetsplikt, informasjonssikkerhet og straff, og vi jobber med å gjennomføre KI-forordningen i norsk rett. Videre har Norge en godt etablert struktur med tilsyns-, håndhevings- og sikkerhetsmyndigheter. Dette skaper trygghet og tillit, og gir et godt vern mot mange av utfordringene ny teknologi kan føre til. Samtidig viser den aktuelle samfunnsdebatten om smartbriller med kamera og lignende teknologi at det er grunn til å være bekymret for utviklingen, og at det er mye vi fortsatt ikke vet om denne typen teknologi. Vi kjenner ikke alle positive og negative sider slike produkter kan ha for samfunnet, og vi har for lite kunnskap om hvorvidt våre nasjonale regler er tilstrekkelige for å håndtere risikoene. Dette gjør vi noe med. Jeg har tro på teknologinøytrale regler som står seg over tid, men vi må avklare om vårt eksisterende lovverk bidrar til tilstrekkelig beskyttelse av folk og personvern i møte med disse nye produktene.

Jeg viser til svaret på spørsmål nr. 3833 for en oversikt over regjeringens påbegynte tiltak og hvilke andre virkemidler det kan bli aktuelt å vurdere nærmere. Blant annet mener jeg det kan være aktuelt å vurdere målrettede forbud, som ikke hindrer bruk av slik teknologi til gode formål. Dette arbeidet har høy prioritet.

Jeg vil likevel understreke at ikke alt kan løses med lovregulering, og mens vi ser på handlingsrommet i lovverket er det mulig å håndtere utfordringene på andre måter. Offentlige og private virksomheter kan bruke sitt handlingsrom til å stille krav og begrensninger til bruk av ny teknologi på deres områder. Derfor er det bra at for eksempel en rekke arbeidsplasser, skoler og barnehager har gjort nettopp dette. Jeg oppfordrer også alle som eier smartbriller med kamera og lignende produkter til å være varsomme når de bruker disse. Vis hensyn i nærheten av folk. Sammen kan vi bidra til å bevare et samfunn der vi ikke trenger å være bekymret for å bli fotografert og filmet uten å vite om det.