Spørsmål

Marius Langballe Dalin (MDG): DN rapporterte nylig om en sveiser uten helsebakgrunn som “behandler” kreftsyke med ikke-evidensbasert oksygenterapi. Samtidig får ikke helsemyndighetene sanksjonert, fordi han ikke har helseutdanning.
Hva vil regjeringen gjøre for å sikre at tilsynsmyndighetene anmelder alvorlige tilfeller til politiet, og at det finnes nok sanksjonsmuligheter i saker hvor mennesker svindles i troen på ikke-evidensbaserte behandlinger som også kan sette deres egen helse i risiko, hvis det gjør at de ikke mottar tilstrekkelig behandling?

Begrunnelse

Saken er en av mange eksempler på at ansvaret og sanksjonsmuligheter overfor personer og foretak som driver villedende, falsk og i mange tilfeller farlig “behandling” faller mellom to stoler fordi personene bak ikke har helsefaglig bakgrunn selv. I denne respektive saken konkluderte Statsforvalteren i Innlandet i fjor med at Oppklinikken på Finnskogen «gir behandling som kan medføre alvorlig helserisiko for pasienter, og at behandlingen som gis, kun skal utøves av helsepersonell». Statsforvalteren var også bekymret for brann- og eksplosjonsfaren ved bruk av såkalte oksygentanker.

På tross av dette kom det ingen reaksjoner mot “klinikken”, fordi den ikke er drevet av helsepersonell. I norsk helselovgivning kan kun Helsetilsynet og Statsforvalteren ha myndighet over helsepersonell, som leger og sykepleiere, og virksomheter som gir helsetjenester. Det gjør at mennesker som ikke har noen form for helsefaglig bakgrunn og utdanning men som driver slike tjenester kan slippe unna det som i andre tilfeller ville medført sanksjoner og oppfølging fra myndighetene.

Samtidig sier Innlandet politidistrikt følgende til DN: “Statsforvalteren innga ingen anmeldelse, noe vi ville forventet dersom de oppfattet sakens alvor som stort. Etterforskning ble derfor ikke igangsatt, og det er ikke foretatt noe i sakens anledning, utover at statsforvalterens brev er registrert”.

Politiets uttalelse synliggjør en del av problemet ved dagens organisering og oppfølging av slike saker, der useriøse aktører som ikke følges opp fordi helsemyndighetene på sin side ikke kan sanksjonere, samtidig som politiet ikke følger opp saken fordi de oppfatter saken som mindre alvorlig nok når disse tilsynsorganene ikke anmelder. Det er derfor behov for nye måter å se hvordan disse sakene kan følges opp på, for eksempel ved tydeliggjøring av lovverket og tettere samarbeid mellom politi og tilsynsorganer der også felles saksbehandling kan være en mulighet. En annen mulighet kunne være å gi tilsynsmyndighetene lov til å stenge klinikker, kreve opphør av virksomhet eller ta beslag i utstyr. Dette vil være viktig for å holde flere som driver uetisk behandling ansvarlige, og samtidig viktig for å bevare tilliten i befolkningen til at slike saker følges opp på en tilstrekkelig måte.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig