Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Mirell Høyer-Berntsen (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:3926 (2025-2026)

Innlevert: 25.09.2026
Sendt: 28.09.2026
Besvart: 05.10.2026 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Mirell Høyer-Berntsen (SV)

Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): I Sverige har 88 prosent av elevene tilgang på et bemannet skolebibliotek, og innkjøpsbudsjettene er betydelig styrket de siste årene. Er statsråden enig i at det å lese og ha tilgang på bøker på skolene er lurt gfor å styrke lesningen, og vil hun foreslå en lov som sikrer norske elever like god tilgang til skolebibliotek?

Begrunnelse

I Sverige gjorde de det også dårligere enn ønsket på PISA, men trøstet seg med at Norge gjorde det verre. I Norge er så mye som hver tredje skole uten skolebibliotek, og bare en tredjedel er bemannet mer enn fem timer per uke.

Dette gjør at mange norske elever opplever at skolebiblioteket enten er et ubetjent rom med gamle bøker, eller et rom som holdes låst store deler av uken fordi ingen har det som sin hovedoppgave å drifte det.

SV mener det burde være et viktig grep for regjeringen å gjøre noe med dette. Forskning viser at et bemannet skolebibliotek med en engasjert bibliotekar er et av de mest effektive tiltakene for å utjevne sosiale forskjeller og løfte svake lesere. Når vi nå ser at dette mangler så mange steder, rammer det hardest de barna som ikke har bøker hjemme.

I Sverige derimot har man gjort kraftfulle politiske grep. Det viser at politisk handlekraft har mye å si, og det er derfor nyttig å vite om statsråden vil foreslå tilsvarende politiske grep for norske elever og barn.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg takker for spørsmålet fra representanten Mirell Høyer-Berntsen. Jeg er helt enig i at å ha tilgang til bøker på skolene er viktig for å styrke lesingen. Jeg er ikke fornøyd med at mange elever møter et bibliotek som ikke er bemannet eller har få timer bemanning i uka. Spørsmål til Skole-Norge våren 2026 viser at kun 33 prosent av skolebibliotekene i grunnskolen har over fem timer bemanning i uken.
Skolebibliotek og tilgang til bøker og variert litteratur er en sentral del i Sammen om lesing – Leselyststrategien 2024 – 2030. Dette har jeg fulgt opp videre i tiltakene i Leseløftet, som blant annet inneholder kraftig styrking av skolebibliotek. For å støtte kommunene i å satse på skolebibliotek, har regjeringen styrket tilskuddet til personalressurser og kompetanseutvikling i skolebibliotek fra 14,5 millioner kroner i 2021 til over 100 millioner kroner i 2026. Fra 2026 ble det også mulig å søke om tilskudd til bøker i skolebibliotekene.
Opplæringsloven er tydelig på at elevene skal ha tilgang til skolebibliotek. Videre følger det av opplæringsforskriften §11-2 at skolebiblioteket skal bidra til å utvikle språkferdighetene, leseferdighetene, elevenes evne til å tenke kritisk, og til å jevne ut sosiale forskjeller. Biblioteket skal være tilgjengelig for elevene i skoletida, slik at biblioteket kan brukes aktivt i opplæringen. Læreplanverket forutsetter også at elevene har tilgang på bibliotek. At biblioteket skal være tilgjengelig for elevene i skoletiden, innebærer at biblioteket må være åpent når elevene er på skolen.
Regjeringen har satt ned en lesekommisjon som skal gi råd og anbefalinger til barnehager, skoler, lokale myndigheter og lærerutdanninger om hvordan man kan jobbe godt med lesing og leseopplæring på ulike nivåer, og foreslå tiltak som kan bidra til bedre leseferdigheter og leselyst hos barn og unge. Anbefalingene kan også omhandle bruk av skolebibliotek som en del av opplæringen. Lesekommisjonen skal levere sin rapport på nyåret.