Spørsmål

Ingrid Liland (MDG): Flere sykehus på Gaza tvinges nå til å redusere og i verste fall stanse driften som følge av kritisk mangel på drivstoff og reservedeler til nødaggregater. Palestinske helsemyndigheter advarer mot at sykehusdriften på Gaza kan kollapse, noe som vil føre til at mange mennesker vil miste tilgangen til livsviktig behandling.
Vil utenriksministeren, i lys av dette, ta initiativ til å evakuere flere pasienter fra Gaza enn de Norge har tatt imot hittil?

Begrunnelse

Helsevesenet på Gazastripen står overfor en akutt kollaps. Sykehusene i Gaza er ikke koblet til strømnettet, og de er helt avhengige av nødaggregater for elektrisitet. Mangel på drivstoff, motorolje og reservedeler som følge av okkupasjonen gjør at flere sykehus har sett seg nødt til å innstille rutinetjenester, stenge avdelinger og redusere driften til et absolutt minimum. Helsemyndighetene advarer nå mot en total kollaps i sykehustjenestene.

Uten strøm kan ikke sykehusene drifte livsviktig utstyr som kuvøser, respiratorer og dialysemaskiner. Konsekvensen er at pasienter settes i livsfare, at helsepersonell tvinges til å måtte gjøre umulige prioriteringer.

Norge har til nå tatt imot 28 pasienter fra Gaza, ifølge regjeringens nettsider. Leger Uten Grenser mener at kapasiteten i norsk helsevesen er langt større. Den kritiske situasjonen ved sykehusene på Gaza tilsier etter mitt syn at Norge nå bør ta imot flere.

Svar

Espen Barth Eide: Regjeringen deler representant Lilands bekymring for den humanitære situasjonen og de store medisinske behovene i Gaza.

Norge har siden krigen startet støttet omfattende helseinnsats i Gaza, gjennom organisasjoner som NORWAC, Verdens helseorganisasjon, Den internasjonale Røde Kors-komiteen, UNRWA og Den palestinske myndigheten. Dette vil vi fortsette med.

Norge foretok i 2025 et begrenset antall medisinske evakueringer av pasienter og medfølgende fra Gaza til Norge. De medisinske evakueringene inngikk som del av en etablert ordning via EU der spesifikke pasienter fikk tilbud om medisinsk evakuering og behandling i Europa basert på anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og palestinske helsemyndigheter i Gaza. Pasientene og deres medfølgende som ble evakuert til Norge, var inkludert i kvoten for overføringsflyktninger for 2025, blant annet for å sikre rettigheter til nødvendige helsetjenester og bosetting.

Medisinsk evakuering er svært viktig for menneskene det gjelder. Samtidig er det er en rekke utfordringer og dilemmaer tilknyttet evakueringene. Ordningen er komplisert, kostbar og bistår kun et veldig lite mindretall av alle som trenger bistand. Mange finner det svært vanskelig å skilles fra familien og forlate regionen.

En eventuell gjenopptakelse av medisinske evakueringer fra Gaza til Norge vil kreve grundig behandling og vurderinger tilknyttet blant annet utvalgskriterier, muligheter for utreise- og innreisetillatelser, kvoten for overføringsflyktninger, og kommunenes bosettings- og tjenestekapasitet.

Den viktigste og mest effektive helsehjelpen Norge kan gi til de mange tusen syke og krigsskadde i Gaza er og vil fortsatt være å støtte og styrke helsevesenet inne i Gaza og øke den lokale kapasiteten. Videre er det avgjørende å fortsette arbeidet for å sikre at palestinske pasienter fra Gaza igjen får tilgang til helsehjelp i andre deler av Palestina, inkludert på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.

Det vises for øvrig til svar på skriftlig spørsmål nr. 84 (2024-2025) fra representanten Melby, spørsmål nr. 689 (2025-2025) fra representanten Thorsvik, spørsmål nr. 884 (2024-2025) fra representanten Heiberg, spørsmål nr. 943 (2024-2025) fra representanten Hussein, spørsmål nr. 2167 (2024-2025) fra representanten Thorsvik, spørsmål nr. 2799 (2024-2025) fra representanten Melby, spørsmål nr. 3007 (2024-2025) fra representanten Toppe og spørsmål nr. 231 (2025-2026) fra representant Hermstad.