Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Hvordan jobber statsråden opp mot EU, evt. på egen kjøl, for å sikre at fiskeslam blir en ressurs som får sin plass i Circular Economy Act, noe som gjør at det i etterkant kan utvikles et lovverk omkring bruk av denne bioressursen?

Begrunnelse

Jeg viser til det pågående arbeid i EU for å endre EU-lovgivingen på en rekke områder for sirkulære prosesser. Fiskeslam har i dag potensiale til å bli en ressurs som kan bidra inn i Nordens og Europas økonomi og råstofflagre på en positiv måte. Spesielt gjelder dette for fosfor og nitrogen, men dette krever at fiskeslam ses på som en ressurs, og at det utvikles et lovverk som aktørene kan forholde seg til.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Jeg er enig med representanten i at fiskeslam kan bli en viktig ressurs. Slammet inneholder blant annet fosfor og nitrogen, og fosfor er en kritisk råvare. Gjennom samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr har vi styrket innsatsen for å legge til rette for økt utnyttelse av slam gjennom forskning, innovasjon og regelverksutvikling.
Regjeringen er tett på EUs arbeid med Circular Economy Act og jobber aktivt for at norske interesser blir hørt i utviklingen av det nye regelverket. Det er klima- og miljøministeren som har det overordnede ansvaret for regjeringens oppfølging av Circular Economy Act. Miljødirektoratet har gjennomført en bred tidlig høring for å få innspill fra norsk næringsliv, og relevante innspill er formidlet gjennom Miljødirektoratets høringsinnspill til EU-kommisjonen som ble sendt i november 2025. Miljøforvaltningen har løftet viktige norske interesser direkte i et møte med Kommisjonen om Circular Economy Act i mars i år. Klima- og miljødepartementet har også fremmet norske interesser i EU-kommisjonens høynivåmøte for sirkulær økonomi, der Circular Economy Act har vært diskutert med andre EU-land.
Norge har i dialog med Kommisjonen blant annet lagt vekt på at etterspørselen etter sekundære råvarer må styrkes og at det må komme klarere kriterier for når avfall slutter å være avfall. Norge har også lagt vekt på at sirkulære kretsløp må være giftfrie. Dette er viktige forutsetninger for at næringsstoffene i fiskeslam skal kunne tas i bruk.
Bruk av fiskeslam som gjødsel eller fôr reguleres av gjødselvare- og fôrregelverket, og det pågår diskusjoner i EU om å ta fiskeslam inn i regelverket for animalske biprodukter. Dagens fôr- og matregelverk er utformet for å beskytte dyrehelse, folkehelse og miljø. Fôrregelverket forbyr enkelte råvarer i fôr uavhengig av behandling, og i dag kan fiskeslam ikke brukes som fôr til for eksempel innsekter. Reglene for fôr til oppdrettsinsekter ble innført i 2017 på grunnlag av en risikovurdering fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) fra 2015. Det meste av fôr- og matregelverket er harmonisert i EØS. Regelverket kan endres dersom det foreligger tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon som viser at en ny løsning er trygg. Skal fiskeslam tillates, forutsetter det en ny og positiv risikovurdering fra EFSA. Tidligere forskning har blant annet vist at tungmetaller kan oppkonsentreres ved bruk av fiskeslam.
Havforskningsinstituttet leder nå et prosjekt som skal øke kunnskapen om bruk av fiskeslam som fôr til insekter, børstemark og mikroalger. Mattilsynet følger arbeidet tett, fordi resultatene kan gi grunnlag for å be EFSA om en ny vurdering.
Som en del av samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr er Mattilsynets arbeid med regelverksutvikling og kunnskapsinnhenting, også overfor EU, siden 2023 styrket med 5 mill. kroner årlig. Styrkingen bidrar til at Norge kan delta aktivt i disse prosessene og fremme konkrete forslag, blant annet om lettelser i det europeiske fôringsforbudet. Dette er også viktig for å koble det norske arbeidet til EUs arbeid med Circular Economy Act.
Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr skal bygge på og forsterke dagens innsats i virkemiddelapparatet. I 2024 brukte virkemiddelapparatet over 450 mill. kroner på fôrområdet, betydelig mer enn tidligere år. Det finansieres flere prosjekter om utnyttelse av avfall fra havbruk.
Den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen for virkemidler for sirkulær økonomi la fram sin rapport i mai 2025. Gruppen pekte på at fiskeslam er en lite utnyttet ressurs, og at utslipp av fosfor og nitrogen fra havbruket er en forurensningskilde.
Jeg viser også til at Stortinget har bedt regjeringen om, i løpet av 2026, å legge fram en vurdering av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, blant annet ved å utvikle en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi i havbruket (anmodningsvedtak 1051 (2024-2025)). Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om dette.
Jeg har selv vært i dialog med sentrale næringsaktører og følger dette arbeidet med interesse. Norske fagmyndigheter deltar aktivt inn mot aktuelle problemstillinger i Circular Economy Act, og jeg vil arbeide politisk inn mot EU for å støtte opp under god regelverksutvikling knyttet til fiskeslam.