Spørsmål

Nikolai Astrup (H): Jeg viser til statsrådens svar på mitt spørsmål nr. 3817 om gjennomføring av skatteforliket for nye vindkraftverk, inngått i Stortinget i 2023. Statsråden opplyser at departementet, snart tre år etter at vedtakene ble fattet i Stortinget, fremdeles ikke har kommet lenger enn pre-notifikasjonsfasen i ESA.
Mener statsråden at det ikke haster å gjennomføre vedtaket selv om Norge står i en svært krevende energisituasjon, og ser statsråden at avklaring av rammevilkår kan ha stor betydning for aktører som vurderer å bygge ut?

Begrunnelse

Statsråden gir ingen god begrunnelse for hvorfor det tar så lang tid å gjennomføre Stortingets vedtak fra 2023. Samtidig vises det til at utbetalinger gjelder nye kraftverk, og derfor uansett ligger frem i tid. Her kan det virke som at departementet ikke tar inn over seg at mange aktører vil vegre seg for å gå videre med konkrete kraftprosjekter før de vet hvordan rammevilkårene blir, og at de vil komme inn under ordningen. Europa har de siste årene stått i en svært krevende energipolitisk situasjon. Russland bruker energi som et våpen, og har gjort dette siden sensommeren 2021. Europas svar på dette har vært å sette fart på utbyggingen av nytt nett og ny kraftproduksjon, og forkorte og forenkle konsesjonsprosesser. Norges svar har vært å sette på bremsene. Siden 2021 er det gitt konsesjon til under 1 TWh ny kraft i Norge. Til sammenligning ble det gitt konsesjon til 16 TWh ny kraftproduksjon under Solberg-regjeringen, og Energikommisjonens råd til Støre-regjeringen var å bygge ut 40 TWh ny kraft innen 2030. Dersom det skal bli fortgang i investeringene i ny kraftproduksjon i Norge, må rammevilkårene avklares. Derfor er det lite tillitsvekkende at departementet bruker så lang tid å å gjennomføre Stortingets vedtak.

Svar

Jens Stoltenberg: Forslaget om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft ble lagt frem for Stortinget i Prop. 2 LS (2023–2024). Stortinget vedtok 19. desember 2023 å innføre grunnrenteskatten, med virkning fra 1. januar 2024. Lovvedtaket baserte seg på regjeringens forslag, men med enkelte endringer. Disse gjelder blant annet en utbetalingsordning for «nye kraftanlegg når anlegget blir satt i drift og Skatteetaten har gjennomført kontroll av fastsatt skatt».

Før en utbetaling av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt blir aktuelt må et vindkraftverk få konsesjon, og verket må bygges og settes i drift. I tillegg må Skatteetaten ha gjennomført kontroll av fastsatt skatt. Ifølge NVEs status for kraftutbygging per 1. tertial 2026, er det bare to vindkraftverk der det er gitt endelig konsesjon. Byggingen av verkene har imidlertid ikke startet på grunn av manglende nettkapasitet.

I innstillingen forutsatte også flertallet i Stortinget at utbetalingsordningen ikke kan tre i kraft før ESA har godkjent løsningen. Prenotifikasjonsdialogen gjennomføres for å drøfte om et tiltak innebærer støtte og om den i så fall kan være forenelig med EØS-avtalen. Det er ikke uvanlig at slike prosesser tar noe tid.