Spørsmål

Mahmoud Farahmand (H): Regjeringens egen utredning anbefaler å øke beredskapslagrene for drivstoff til 61 dagers innenlands forbruk, og Stortinget har bedt om alternativer for 61 og 90 dager.
Hvorfor legger regjeringen opp til 40–45 dager, og når vil statsråden legge frem en forpliktende og finansiert opptrappingsplan for å nå minst 61 dager?

Begrunnelse

Norge har i dag krav om beredskapslagring av diesel og flydrivstoff tilsvarende om lag 20 dagers forbruk. Etter nedleggelsen av raffineriet på Slagentangen i 2021 importerer vi over halvparten av dieselen og nesten alt flydrivstoffet vi bruker.
Sverige og Finland har lagre tilsvarende rundt 90 dager. Rapporten fra Oslo Economics, bestilt av regjeringen, konkluderer med at dagens lagre ikke er dimensjonert for langvarige forsyningsforstyrrelser, og anbefaler 61 dager. Regjeringen har nå varslet en økning til 40–45 dager over tre år, men har ikke avklart hvordan økningen skal finansieres. I en sikkerhetspolitisk situasjon med krig i Europa og uro i Midtøsten er drivstoff en forutsetning for Forsvarets operasjoner, for mottak av allierte forsterkninger og for kritiske samfunnsfunksjoner. Det er behov for klarhet om ambisjonsnivå, tidsplan og finansiering.

Svar

Cecilie Myrseth: Regjeringen er tydelig på at forslaget om å øke lagerkravet til 40-45 dager innenlands forbruk er et første skritt for økt drivstoffberedskap. Forslaget tar utgangspunkt i eksisterende tankkapasitet og tankkapasitet som kan rehabiliteres. Dette for å begrense de totale kostnadene ved forslaget. I høringen av forslaget skal vi også be om innspill knyttet til en eventuell økning til totalt 61 dager innenlands forbruk dersom utenlandslagring muliggjøres for krav over 40-45 dager.

Nivåene 61 og 90 dager viser til internasjonale standarder. Nettoeksportører av råoljeekvivalenter, som Norge, er fritatt fra IEA-standarden om å holde beredskapslagre tilsvarende 90 dagers nettoimport. EU har valgt en ordning der lagerforpliktelsen fastsettes til det høyeste volumet av enten 61 dagers innenlands forbruk eller 90 dagers nettoimport av petroleum.

I og med at Norge er nettoeksportør av olje ville et nivå tilsvarende 90 dagers nettoimport av petroleum være negativt og ikke utløse beredskapslagerkrav. Norge er imidlertid importavhengig av raffinerte produkter. Derfor, for å vurdere et mulig nivå på 90 dager, har Oslo Economics (OE) på oppdrag fra regjeringen vurdert tilsvarende 90 dager import av raffinerte produkter. OE vurderer at lagerkravet fortsatt bør beregnes med utgangspunkt i innenlands forbruk, da dette best reflekterer samfunnets samlede behov for drivstoff i en beredskapssituasjon og er både enklere og mer forutsigbart enn krav basert på import. 61 dager innenlands forbruk tilsvarer også et større drivstoffvolum (m3) enn 90 dager import av raffinerte produkter.

Utredningen vurderer også ulike finansieringsløsninger, herunder byrdefordelingen mellom staten og private aktører. OE anbefaler å øke beredskapslagerkravet til 40–45 dagers innenlands forbruk innenfor dagens regelverk for beredskapslagring, med sikte på en senere økning til 61 dager forutsatt adgang til utenlandslagring. OE anslår at dagens nasjonale infrastruktur kan håndtere et krav på 40–45 dager gitt at fleksibiliteten i lagringssystemet opprettholdes. Lagring ut over dette må derfor skje i utlandet, med mindre det gjøres større investeringer i ny infrastruktur.

Økte beredskapslagre av drivstoff medfører økonomiske og administrative konsekvenser for næringslivet. Næringslivet må også få tid til å tilpasse seg før en ev. endring trer i kraft. Regjeringen er derfor opptatt av å få belyst ulike hensyn og konsekvenser gjennom høringen, og planlegger å sende forslaget på offentlig høring innen utgangen av november 2026, med tre måneders høringsfrist.