Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Lars Lønberg Henriksen (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:3995 (2025-2026)

Innlevert: 30.09.2026
Sendt: 30.09.2026
Besvart: 05.10.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Lars Lønberg Henriksen (MDG)

Spørsmål

Lars Lønberg Henriksen (MDG): PST bruker fortsatt statens leiebilavtale der kinesiskeide selskaper som Hertz Norge inngår. PST påpeker selv at etterretningstrusselen fra stater som Kina er høyst reell, og vi har tidligere sett eksempler på at Kina kan bruke alt fra biler til annen teknologi for å innhente informasjon om brukere.
Hva mener statsråden om at PST bruker materiell med koblinger til Kina, og vil statsråden ta initiativ til en fullstendig gjennomgang for å sikre at PST ikke bruker teknologi og materiell med koblinger til Kina?

Begrunnelse

Etterretningstrusselen fra land som Kina er økende og vedvarende, og vi har de siste årene sett eksempler på at kinesiske forsøk på etterretningsvirksomhet mot Norge har blitt avslørt, både gjennom kinesiske statsborgere eller andre statsborgere som har blitt rekruttert av kinesiske myndigheter. De siste årene har det også kommet frem at alt fra busser til vindturbiner og annet teknologisk utstyr som er produsert i Kina, potensielt kan overvåkes, slås av eller fjernstyres av Kina.
PST er det mest sensitive organet i politiet, da de jobber med innenlands etterretning og oppfølging av alvorlige sikkerhetstrusler mot Norge, samtidig som de samarbeider tett med forsvarsorganer som e-tjenesten. PSTs virksomhet er dermed svært aktuell for fiendtlige stater å følge tettere med på siden det kan gi andre stater inngående kunnskap om norsk etterretning og arbeidet til etterretningstjenestene. Hvis fiendtlige stater får tilgang til slik informasjon, kan det sette norsk nasjonal sikkerhet i fare.
Mange selskaper og kjente merkevarer er de siste tiårene blitt kjøpt opp av kinesiske eiere, selv om de tradisjonelt sett har hatt eiere i vesten. Dette skaper nye utfordringer da bruk av kjente merkevarer fort kan utgjøre en sikkerhetsrisiko det ikke gjorde tidligere. Dette fordrer nye og oppdaterte vurderinger rundt hvilke selskaper etater som PST innhenter utstyr og materiell fra.
Ifølge PST selv utgjør Kina den største etterretningstrusselen mot Norge, sammen med Russland. At PSTs virksomhet selv da bør frigjøres fra alle sikkerhetsrisikoer som kan kobles til Kina selv, bør dermed være å forvente. Hvis det er usikkerhet om det er tilfelle i dag at Kina kan innhente informasjon fra PST ved at etaten bruker utstyr eid eller produsert direkte i Kina eller gjennom kinesiskeide selskaper i utlandet, bør det gjennomføres en gjennomgang for å sikre at det ikke er tilfelle og at eventuelle sikkerhetshull tettes.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har ansvar for å forebygge og etterforske trusler mot Norges sikkerhet. PST er underlagt sikkerhetsloven og det er avgjørende at tjenesten har et høyt sikkerhetsnivå og gjennomfører nødvendige sikkerhetsvurderinger knyttet til egen virksomhet, herunder ved anskaffelse og bruk av materiell, teknologi og tjenester.
PST har ansvar for å vurdere og håndtere sikkerhetsrisiko i egen virksomhet, og jeg legger til grunn at tjenesten fortløpende foretar nødvendige vurderinger av eget materiell, egne systemer og leverandørforhold i lys av det gjeldende trusselbildet.
Etter mitt syn er det uheldig dersom politikere går inn og detaljstyrer hvilke konkrete anskaffelser, avtaler eller leverandører PST skal benytte. Dette ansvaret bør ligge hos tjenesten selv. Det er PST som har best forutsetninger for å foreta helhetlige vurderinger av egne operative, økonomiske og sikkerhetsmessige behov.
Jeg understreker at regjeringen tar etterretningstrusselen fra fremmede stater på største alvor. Samtidig må vurderinger av sikkerhetsrisiko bygge på konkrete og løpende risikovurderinger, hvor flere forhold enn eierskap eller nasjonal tilknytning alene inngår i vurderingsgrunnlaget.