Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Henrik Asheim (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:3996 (2025-2026)

Innlevert: 30.09.2026
Sendt: 01.10.2026
Besvart: 08.10.2026 av finansminister Jens Stoltenberg

Henrik Asheim (H)

Spørsmål

Henrik Asheim (H): Vil finansministeren sørge for at Skattefunn gir fradrag for kostnader til forskning og utvikling i det året kostnadene påløper, også når kostnadene må aktiveres og avskrives i skatteregnskapet?

Begrunnelse

I dialog med Revisorforeningen i sommer har Skattedirektoratet gitt uttrykk for at fradraget fra Skattefunn i mange tilfeller skal fordeles over flere år dersom kostnadene fordeles over flere år. For enkelte prosjekter kan dette ifølge Revisorforeningen innebære at fradraget forskyves i tid eller i verste fall blir avskåret sammenlignet med det mange bedrifter har lagt til grunn. Praksisen innebærer at vellykkede prosjekter som ventes å skape varig verdi må vente på støtte, mens prosjekter som ikke lykkes, får støtte med en gang. Dette virker ikke å være i tråd med formålet med Skattefunn-ordningen.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU) – Skattefunn – ble innført i 2002 for å stimulere til næringslivets egen FoU-innsats. Skattefunn er rettighetsbasert, slik at alle prosjekter som oppfyller nærmere bestemte vilkår, har rett på et direktefradrag i skatt med 19 pst. av FoU-kostnadene opp til 25 millioner kroner, jf. skatteloven § 16-40. I 2024 utgjorde Skattefunn-støtten om lag 3,6 mrd. kroner, fordelt på rundt 3 000 støttemottakere.

Hvilke kostnader som kan inngå i fradragsgrunnlaget, følger av skatteloven § 16-40. Et vilkår for fradrag er at kostnadene er fradragsberettigede etter skatteloven kapittel 6. Ordningen bygger derfor på skattelovens regler om fastsetting av alminnelig inntekt. Kostnader som etter disse reglene er aktiveringspliktige, kommer dermed til fradrag gjennom avskrivninger. Det følger i tillegg av skatteloven § 6-25 at kostnader til egen forskning og utvikling i konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler, skal behandles som en del av kostprisen til driftsmiddelet.

For personalkostnader og indirekte kostnader som beregnes etter sjablongregelen i § 16-40-6, kan det kreves fradrag i det året kostnaden pådras. Dette gjelder også når kostnadene skal aktiveres ved skattefastsettingen, og følger av Finansdepartementets uttalelse fra 30. mai 2005. For prosjekter med egenutført forskning og utvikling utgjør slike kostnader en vesentlig del av fradragsgrunnlaget.

Skatte-ABC 2025/26 gir uttrykk for Skatteetatens praksis, og viser til at kostnader skal tidfestes etter de alminnelige skattereglene. Dette innebærer at kostnader som er aktiveringspliktige etter de alminnelige skattereglene, skal inngå i Skattefunn-fradraget gjennom avskrivninger i prosjektperioden. Denne forståelsen av regelverket baserer seg blant annet på Skatteklagenemndas avgjørelse i SKNS1-2024-66.

Finansdepartementet har mottatt flere henvendelser om regelforståelsen som kommer til uttrykk i Skatte-ABC, også fra Revisorforeningen. Det pekes blant annet på at regelens ordlyd knytter vilkåret til kostnadenes art, uten å angi tidspunktet for fradragsføringen, og at nemndspraksis ikke gir entydig veiledning.

Jeg er opptatt av at brukere av Skattefunn skal ha forutsigbare rammer og merker meg at aktørene mener det er behov for en rask avklaring av det de mener nå er usikker rett. Saken er sammensatt, og en vurdering med utfyllende svar vil kreve ytterligere utredning. Jeg vil derfor komme tilbake til saken på egnet tidspunkt.