Spørsmål

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF): Kan statsråden redegjøre, med bakgrunn i de siste tiders avsløringer, hvor stor bruk av enkeltkjøp i barnevernet som er gjort det siste året og hvor mange plasser man har i beredskapen knyttet til rammeavtaler og i offentlig regi?

Begrunnelse

De siste par månedene har det vært store avsløringer om kriminelle nettverk som har hatt innpass i barnevernsinstitusjoner med ansatte med kriminell bakgrunn. Avsløringene reiser spørsmål om hvorvidt dagens tilsynsordninger er tilstrekkelige, også i anbudsrundene. Vi kjenner til at prisene på enkeltkjøp har blitt høye. Tilsynelatende har kriminelle utnyttet systemet med store summer og korte frister. Siden 2019 har det vært rundt 1000 barn med behov for institusjonsplass, men beredskapen synes ikke å ha vært høy nok. Bruken av enkeltkjøp fører til store utgifter, i tillegg til lite forutsigbarhet for ansatte. Med bakgrunn i de siste tiders avsløring er det et behov for oversikt og gjennomgang.

Svar

Lene Vågslid: Barn som ikke kan bo hjemme og trenger å bo i institusjon for en periode, skal få en tilpasset plass med god omsorg og beskyttelse, og de skal få den når de trenger den. Derfor har Bufetat en ubetinget plikt til å tilby et forsvarlig plasseringstiltak i institusjon eller beredskapshjem når kommunene ber om det (bistandsplikt). For å ivareta bistandsplikten anvender Bufetat både grunnkapasitet og fleksibel kapasitet.

Grunnkapasitet består av de statlige institusjonsplassene og plasser som anskaffes fra private leverandører gjennom driftsavtaler og rammeavtaler med kjøps- og leveransegaranti. Dette er kapasitet som skal være tilgjengelig til enhver tid, og som det påløper kostnader til, uavhengig av bruk.

Fleksibel kapasitet består av plasser som anskaffes fra private leverandører gjennom rammeavtaler uten kjøps- og leveransegaranti samt plasser som anskaffes gjennom enkeltkjøp. Formålet med den fleksible kapasiteten er å håndtere etterspørsel utover grunnkapasiteten, eller å plassere barn som det av ulike grunner er krevende å gi et forsvarlig tilbud til ved bruk av grunnkapasitet.

For å sikre at barn får hjelp i tide, har regjeringen økt bevilgningene til det statlige barnevernet betydelig de siste årene. Grunnkapasiteten i Bufetat er økt med om lag 15 prosent og utgjør om lag 690 plasser per 2. tertial 2026, før det tas høyde for realistisk kapasitetsutnyttelse. Det har vært en betydelig reduksjon i antall bistandspliktbrudd.

Det siste året har om lag 67 prosent av oppholdsdagene blitt håndtert innenfor grunnkapasiteten. Andelen som ivaretas av fleksibel kapasitet, har vært om lag 33 prosent. Regjeringen er tydelig på at omfanget av enkeltkjøp er for høyt, og at grunnkapasiteten skal videre opp. Jeg er derfor glad for at vi i forslaget til statsbudsjett for 2027 prioriterer 200 millioner kroner til økt grunnkapasitet. Vi foreslår også en ytterligere økning på 507 millioner kroner til det statlige barnevernet for å dekke et økt behov for tiltak utenfor hjemmet, grunnet i at flere barn har behov for institusjonstilbud. Så langt det er mulig vil Bufdir søke å dekke dette behovet ved å inngå rammeavtaler om flere plasser.

Representanten viser til A-krimrapporten som har avdekket at personer med kriminell historikk eller tilknytning til kriminelle nettverk har hatt sentrale roller eller vært ansatt i virksomheter som leverer barnevernstjenester. Tre av virksomhetene hadde godkjenning for å drive barnevernsinstitusjon. Analysen viser at det er høyere grad av risiko knyttet til enkeltkjøp og særlig i akuttsituasjoner. Derfor er økt grunnkapasitet en viktig del av svaret på hvordan vi stenger døra for kriminelle. Samtidig er regjeringen og relevante etater i gang med en rekke tiltak for å redusere risikoen for at kriminelle slipper inn, blant annet ved å sikre bedre kontroll i forbindelse med innkjøp. Jeg vil vise til mine svar på spørsmål nr. 3615, 3622, 3649 og 3896 i sesjon 2025-2026 for mer informasjon om hva dette arbeidet innebærer.