Spørsmål

Lill Harriet Sandaune (FrP): Når vil statsråden legge frem resultatene fra arbeidsgruppen og avklare den videre økonomiske oppfølgingen, slik at fylkeskommunene får nødvendig forutsigbarhet i planleggingen av opplæringstilbudet til elever med behov for individuell tilrettelagt opplæring?

Begrunnelse

I svar på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:1724 (2025–2026) viste statsråden til at flere fylkeskommuner har meldt om at den utvidede fullføringsretten for elever med særskilt store tilretteleggingsbehov kan få større økonomiske konsekvenser enn tidligere lagt til grunn. Flere fylkeskommuner har gjennom ulike forum vært tydelige på at dette medfører et økt behov for finansiering dersom de skal kunne ivareta den utvidede retten og samtidig sikre et forsvarlig og forutsigbart opplæringstilbud.
Statsråden viste videre til at Kunnskapsdepartementet hadde tatt initiativ til en felles arbeidsgruppe med KS og utvalgte fylkeskommuner. Formålet med arbeidsgruppen har ifølge statsråden vært å etablere et bedre og mer omforent kunnskapsgrunnlag som grunnlag for den videre oppfølgingen.
Det er nå gått syv måneder siden statsråden avga sitt svar, uten at det har kommet noen avklaring om arbeidsgruppens konklusjoner eller departementets videre oppfølging. I mellomtiden må fylkeskommunene fatte viktige beslutninger om økonomi, kapasitet, bemanning og tilrettelagte opplæringstilbud for kommende skoleår. Når flere fylkeskommuner samtidig har meldt om et økt finansieringsbehov, er det viktig at det ikke blir stående uavklart over tid hvilke økonomiske konsekvenser staten legger til grunn, og hvordan regjeringen vil følge opp disse.
Fylkeskommunene trenger forutsigbare rammer for å kunne planlegge og sikre gode opplæringstilbud til elever med særskilt store tilretteleggingsbehov. Det er derfor behov for en snarlig avklaring av arbeidsgruppens konklusjoner og regjeringens videre økonomiske oppfølging.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Arbeidsgruppen som Kunnskapsdepartementet opprettet med KS og utvalgte fylkeskommuner arbeider med å få et omforent kunnskapsgrunnlag om elever med stort tilretteleggingsbehov i videregående opplæring.

Bakgrunnen for at arbeidsgruppen ble opprettet var tilbakemeldinger fra KS og fylkeskommuner om at stadig flere elever med stort tilretteleggingsbehov ville bli værende lenger i videregående opplæring som følge av fullføringsretten, og at det ville ha store økonomiske konsekvenser for fylkeskommunene. Samtidig var kunnskapsgrunnlaget og de økonomiske anslagene usikre og varierte mellom fylkeskommunene. For å kunne vurdere problemet og eventuelle tiltak, er Kunnskapsdepartementet avhengig av korrekte og sammenliknbare data nasjonalt og på fylkeskommunalt nivå.

Problemstillingen er også løftet i fylkesdirektørkollegiet for kompetanse og utdanning (FKU) som mener registreringen må bli bedre og i tråd med etablerte rutiner. Kunnskapsdepartementet har derfor bedt Utdanningsdirektoratet i dialog med fylkeskommunene og Novari, sørge for at det på dette området blir en helhetlig registrering så raskt som mulig.

Parallelt med dette arbeidet er det også satt i gang et arbeid for å se på om det foreligger tilstrekkelig og god nok veiledning fra staten knyttet til hvordan regelverket kan anvendes og forstås når det gjelder disse elevgruppene.

Regjeringens mål er at flere skal fullføre videregående opplæring, og det er bevilget betydelige midler siden 2020 til fylkeskommunene for å legge til rette for fullføringsretten i videregående opplæring. Over Kunnskapsdepartementets budsjett ble det i perioden 2021 til 2024 bevilget om lag 300 mill. kroner årlig til dette formålet. Da fullføringsretten ble iverksatt ble finanseringen beholdt som et øremerket tilskudd i 2025 og utgjorde 320 mill. kroner. I 2026 er tilskuddet videreført og innlemmet som en varig økning i rammefinansieringen til fylkeskommunene. I tillegg har flere andre sentrale tiltak i Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen blitt innlemmet i og økt rammetilskuddet til fylkeskommunene. Dette gjelder blant annet 189 mill. kroner til retten til yrkesfaglig rekvalifisering og også innlemming av tilskuddet til formidling og kvalifisering til flere læreplasser i fag- og yrkesopplæringen på 466 mill. kroner som også støtter opp om reformen.

Fullføringsretten er med dette, i tråd med vanlig praksis ved innføring av nye rettigheter og plikter for kommunesektoren, finansiert for de antatte kostnadene da Stortinget vedtok ny opplæringslov. I departementets forslag til ny opplæringslov, i Prop. 57 L (2022-2023) punkt 40.2.4.2, ble det samtidig tydeliggjort at departementet ville følge med på utviklingen og vurdere om det er behov for endringer, dersom det viser seg at de foreslåtte utvidelsene har uheldige konsekvenser.