Spørsmål

Rikard Spets (FrP): Vil statsråden endre kriteriene for pressområder i Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem, slik at kommuner som inngår i det samme bo-, arbeids- og byggemarkedet kan omfattes av de samme tilskuddssatsene?

Begrunnelse

Husbankens investeringstilskudd skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester.

I 2026 regnes 15 kommuner som pressområder. Disse får høyere maksimal godkjent anleggskostnad og dermed høyere tilskudd, begrunnet med et særskilt høyt kostnadsnivå. Trondheim er definert som pressområde, mens nabokommunene Malvik, Melhus og Stjørdal ikke er det.

Forskjellen er betydelig. I Trondheim kan det gis inntil 2,687 millioner kroner i tilskudd per institusjonsplass, mens maksimal støtte i Malvik, Melhus og Stjørdal er 2,350 millioner kroner. Det utgjør en forskjell på 337 000 kroner per plass. For omsorgsboliger er maksimal støtte henholdsvis 2,199 millioner og 1,922 millioner kroner, en forskjell på 277 000 kroner per plass.

Denne avgrensningen fremstår lite treffsikker når kommunene rundt Trondheim i praksis inngår i det samme regionale bo- og arbeidsmarkedet. Kommunene konkurrerer om mye av den samme arbeidskraften, og entreprenører, håndverkere, materialleverandører og andre innsatsfaktorer opererer på tvers av kommunegrensene. Kostnaden ved å bygge et sykehjem eller en omsorgsbolig blir derfor ikke nødvendigvis vesentlig lavere fordi prosjektet ligger noen kilometer utenfor Trondheim kommune.

For Malvik blir dette særlig tydelig. Store deler av kommunen ligger tett opp mot Trondheim, med omfattende pendling og et integrert bolig- og arbeidsmarked. Likevel kan et omsorgsprosjekt i Trondheim få vesentlig høyere statlig støtte enn et tilsvarende prosjekt på den andre siden av kommunegrensen.

Når begrunnelsen for høyere tilskudd er et særskilt høyt kostnadsnivå, bør avgrensningen etter representantens syn i større grad ta utgangspunkt i reelle bo-, arbeids- og byggemarkedsregioner, fremfor administrative kommunegrenser.

Det bes derfor om statsrådens vurdering av om kriteriene bør endres, slik at kommuner som inngår i det samme funksjonelle markedet som en pressområdekommune kan få samme maksimale tilskuddssats.

Svar

Jan Christian Vestre: For å sette kommunene i stand til å øke utbyggingstakten har regjeringen innført flere forenklinger i ordningen i 2026. Regjeringen foreslår for 2027 ytterligere grep for å øke kommunenes handlingsrom, hvor like satser er en del av dette.

I forslag til statsbudsjett for 2027 foreslår regjeringen at det innføres lik maksimal anleggskostnad for alle kommuner fra og med 2027. Den maksimale anleggskostnaden i 2027 foreslås satt til 4,2 mill. kroner per plass.

Videre foreslår regjeringen lik tilskuddssats for plasser i institusjon og i heldøgns omsorgsboliger. Kostnadsforskjellene mellom bygg til de to boformene er etter Husbankens oppfatning små og bygningsmassen for de to boformene i prosjekter som bygges i dag er i mange tilfeller svært lik. Dette vil likebehandle kommunene og gi dem fleksibilitet når det er behov for å endre bruk av byggene fra institusjon til heldøgns omsorgsboliger i perioder. Tilskuddssatsen foreslås satt til 55 pst. av anleggskostnaden, begrenset oppad til maksimal anleggskostnad.

Kommunene finansieres i hovedsak gjennom de frie inntektene. Investeringstilskuddet er et supplement til dette, for å understøtte kommunene i arbeidet med å fornye og øke antallet heldøgns omsorgsplasser.