Spørsmål

Hans Jacob Huun Thomsen (V): Hvordan vil utviklingsministeren sikre at satsingen på jobbskaping også kommer de aller fattigste landene til gode, slik at andelen av norsk bistand som går til de minst utviklede landene ikke fortsetter å falle?

Begrunnelse

I VG 24. august lanserte utviklingsministeren jobbskaping som det nye hovedmålet for norsk utviklingspolitikk. Vi er enige i at arbeid er en av de viktigste veiene ut av fattigdom. Samtidig skal norsk bistand prioritere de fattigste landene, og her går utviklingen feil vei. I 2021 gikk 56 prosent av bistanden som fordeles på enkeltland til de minst utviklede landene. I 2025 var andelen falt til 29 prosent, ifølge Norad.
Sverige viser at en satsing på næringsliv og handel kan forsterke denne utviklingen. Der falt andelen av den handelsrelaterte bistanden som gikk til de fattigste landene fra over 40 prosent i 2021 til 28 prosent i 2025, og den svenske bistandsetaten Sida venter at den vil falle videre. Sida peker også på at garantier, et sentralt virkemiddel for å få med privat kapital, er vanskeligere å bruke i de fattigste landene.
En satsing på jobbskaping må derfor utformes slik at den også når dem som trenger det mest.

Svar

Åsmund Aukrust: Jeg deler spørsmålsstillers syn om at satsningen på jobbskaping må nå dem som trenger det mest. I mange av verdens fattigste land er mangelen på arbeid en viktig årsak til fattigdom. Derfor er jobbskaping en sentral del av regjeringens utviklingspolitikk.
Målet er ikke å flytte innsatsen bort fra de fattigste landene. Tvert imot ønsker vi å bidra til økonomisk utvikling og flere arbeidsplasser nettopp der behovene er størst. Tradisjonell bistand vil fortsatt være viktig. Samtidig må vi bruke flere verktøy for å få til varig utvikling.
Derfor satser regjeringen på partnerskap med norske, internasjonale og lokale aktører. Målet er å mobilisere mer privat kapital, bygge lokalt næringsliv og styrke verdikjeder som skaper arbeidsplasser og inntekter over tid. Sterk lokal forankring og lokale bedrifter og entreprenører må stå i sentrum dersom jobbskaping skal gi varige resultater.
Samtidig stiller vi tydelige krav til næringslivet. Private aktører som samarbeider med Norge skal opptre ansvarlig, respektere menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljøstandarder, og følge internasjonale standarder for ansvarlig næringsliv. Målet er ikke bare flere jobber, men gode og anstendige jobber med trygge arbeidsforhold og muligheter for utvikling.
Å tiltrekke private investeringer er krevende i de fattigste landene. Nettopp derfor er det viktig med virkemidler som kan redusere investorenes risiko. Garantier og andre risikoreduserende virkemidler kan bidra til at investeringer blir gjennomført også i markeder der få ellers vil investere. For å redusere risikoen for investorer arbeider vi også med å styrke rammebetingelsene for næringslivet i de minst utviklede landene. Det innebærer blant annet mer forutsigbare regelverk, velfungerende institusjoner og bedre tilgang til energi, finansiering, kompetanse og markeder. Dette kan gjøre det enklere å etablere og utvikle lønnsomme lokale bedrifter, tiltrekke investeringer og skape anstendige arbeidsplasser og inntekter som bidrar til varig fattigdomsreduksjon.
Norfund, statens investeringsfond for næringsutvikling i utviklingsland, er et sentralt verktøy i dette arbeidet. Gjennom investeringer i energi, finans, landbruk og industri bidrar Norfund til arbeidsplasser, økt produktivitet og større økonomisk aktivitet.
I forslaget til statsbudsjettet foreslår Arbeiderparti-regjeringen å styrke Norfunds utviklingsmandat med over 1,4 mrd. kroner. Norfund har et mål om at minst 33 pst. av investeringene under utviklingsmandatet skal gå til de minst utviklede landene. Ved utgangen av 2025 var 35 prosent av Norfunds portefølje under utviklingsmandatet investert i de minst utviklede landene, og 65 prosent i Afrika sør for Sahara. Denne innsatsen vises imidlertid ikke i den offisielle bistandsstatistikken for de minst utviklede landene, fordi kapitaloverføringer til Norfund kategoriseres som global uspesifisert bistand.
Effektene handler ikke bare om de arbeidsplassene som skapes direkte. Når flere får tilgang til strøm, finansiering og markeder, får også lokale bedrifter bedre muligheter til å vokse. Det skaper nye inntekter, flere arbeidsplasser og sterkere lokalsamfunn. Samtidig er et sterkt sivilt samfunn og et organisert arbeidsliv viktig for å sikre at verdiskapningen kommer flere til gode.
Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA) er et annet sentralt virkemiddel for jobbskaping i de fattigste landene. I 2024 gikk 63,5 pst. av finansieringen til IDA til de minst utviklede landene. Jobbskaping er Verdensbankens øverste prioritering i arbeidet med å redusere fattigdom og ulikhet. Norge har i perioden 2026-2028 økt kjernebidraget til IDA med 50 pst. sammenlignet med forrige avtaleperiode. I tråd med Norges strategi for Verdensbanken vil det i perioden 2026-2030 arbeides for en videre økning.
Regjeringens mål er at satsingen på jobbskaping skal bidra til mindre fattigdom og ulikhet. Jeg ser frem til å legge frem en melding til Stortinget om den helhetlige politikken på dette området.