Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): I valkampen lova regjeringa å bruke 2 milliardar kroner på tiltak mot spiseforstyrrelser (NTB, 22. august 2025).
Kan statsråden gjere greie for korleis desse milliardane er fordelt på tiltak mot spiseforstyrrelse?

Begrunnelse

Det vart varsla 5 grep: betre spesialisert oppfølging i sjukehus, meir kompetanse i kommunane, prøve ut tiltak i kommunane, styrke frivilligheita og auke døgnkapasiteten. Spørsmålsstillar ber om at dti i svaret blir blir vist korleis dei 2 mrd.kroner er fordelt på dei ulike tiltaka.

Svar

Jan Christian Vestre: Det er riktig som representanten skriver at regjeringen arbeider med å styrke innsatsen mot spiseforstyrrelser innen de fem områdene som det vises til. Det er behov for å styrke både forebygging og behandling av spiseforstyrrelser, som vi vet kan gi stor belastning for både den enkelte, familien og for samfunnet.

Utspillet som representanten viser til handlet om regjeringens grep for å styrke arbeidet med spiseforstyrrelser. I den forbindelse uttalte jeg at vi skal øke bevilgningene til psykisk helse med minst 2 milliarder kroner i årene framover som en del av Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), Meld. St. 23 (2022–2023). I opptrappingsplanen inngår flere tiltak for å styrke arbeidet med forebygging, tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon og behandling av spiseforstyrrelser. I tillegg er den øvrige styrkingen av psykisk helse-feltet, herunder helsefremmende og forebyggende innsats, en kraftig oppbygging av lavterskeltilbud i kommunene og styrking av kapasitet i psykisk helsevern, viktig for å forebygge og behandle spiseforstyrrelser.
NRK omtalte dette som 2 milliarder til tiltak mot spiseforstyrrelser, men rettet det selv 25.08.25 og endret tittelen. Det var altså den helhetlige satsningen i opptrappingsplanen jeg omtalte.

Jeg vil redegjøre kort for status for satsningen som gjelder spiseforstyrrelser. Det er etablert en nasjonal kompetansetjeneste for spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten i 2026. Formålet er å styrke og spre kompetanse om utredning og behandling av spiseforstyrrelser nasjonalt.

Det er bevilget midler til å utvikle en kompetansepakke til kommunene og tilskudd til utprøving og implementering av tiltak i kommunale tjenester. Helsedirektoratet lanserte kompetansepakken om strev med mat og kropp i desember 2025. Det er videre etablert en egen tilskuddsordning for utprøving og implementering av tiltak i kommunale tjenester. Formålet med ordningen er å styrke samarbeid, bevissthet, kunnskap og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene om forebygging, tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon og behandling for personer som strever med mat og kropp. Det er også et mål at samarbeid mellom ulike helsetjenester i kommunen, og mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten utvikles og styrkes. I 2025 mottok 20 kommuner og bydeler tilskudd. Midlene har blant annet gått til skolebaserte opplegg, foreldrekurs, kompetanseheving i tjenestene, individuelle oppfølgingsforløp og lavterskeltilbud. Det er også utarbeidet digitalt innhold. Rapporteringen viser at tilskuddsmidlene også utløser betydelig lokal innsats og egenfinansiering fra kommunene. Det er bevilget midler til å utvikle en kompetansepakke til kommunene og tilskudd til utprøving og implementering av tiltak i kommunale tjenester. Helsedirektoratet lanserte kompetansepakken om strev med mat og kropp i desember 2025. Vi foreslår å videreføre midler til å videreutvikle og implementere kompetansepakken i 2027

I tillegg til den spesifikke tilskuddsordningen for styrket arbeid med forebygging, tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon og behandling av spiseforstyrrelser, har vi gjennom opptrappingsplanen bidratt til etablering av lavterskeltilbud innen psykisk helse i kommunene. Vi har styrket kommunenes frie inntekter, og vi har etablert en egen tilskuddsordning for utvikling av lavterskeltilbud innen psykisk helse. Tilskuddsordningen ble styrket med 60 millioner i 2026-budsjettet, og vi foreslår å styrke den med ytterligere 60 millioner kroner i budsjettet for 2027.

Mange frivillige aktører gjør en viktig jobb med å forebygge spiseforstyrrelser. Regjeringen har blant annet styrket tilskuddsordningene samtale- og mestringstilbud og hjelpetelefon- og chattetjenester innen psykisk helse, rusmiddel- og voldsfeltet.

Også døgnkapasiteten skal styrkes. De regionale helseforetakene er i 2026 gitt i oppdrag å sikre en årlig økning i døgnkapasiteten i psykisk helsevern for voksne, i tråd med framskrivningsmodellen og egne regionale planer. Oppdraget viser til det langsiktige behovet for å øke døgnkapasiteten med om lag 430 plasser fram mot 2040. Oppbyggingen har startet, og styringskravet er at antallet plasser skal øke fra og med 2025, og jeg forventer å se en økning i antallet plasser på regionnivå i 2026 og videre framover.

Opptrappingsplan psykisk helse (2023 – 2033) styrker feltet med 3 milliarder kroner over ti år. Dette er en permanent styrking til et nytt nivå. Med budsjettforslaget for 2027 har vi økt bevilgningene til psykisk helsefeltet med om lag 1,5 milliarder kroner, og er i rute med planen.