Spørsmål

Bjørnar Laabak (FrP): Hvor mange tusen kroner ekstra i året mener statsråden det er rimelig at en bilavhengig familie i Fredrikstad eller Sarpsborg skal betale i bompenger og drivstoffkostnader når det samtidig ikke finnes et tilstrekkelig kollektivtilbud som gjør det mulig å velge bort bilen, og hvor går statsrådens grense før staten bør ta en større del av regningen?

Begrunnelse

Svar

Kamzy Gunaratnam: Regjeringens politikk for byområdene bygger på prinsippet om at staten, fylkeskommunene og kommunene sammen skal bidra til å utvikle et mer effektivt, miljøvennlig og tilgjengelig transportsystem. Nullvekstmålet for persontransport med bil har vært retningsgivende for bypolitikken over lang tid, og følges opp gjennom byvekstavtalene. Avtalene skal bidra til å utvikle attraktive byer med god mobilitet og fremkommelighet, og med mindre lokal luftforurensning, støy og klimagassutslipp. Målet er at veksten i persontransport i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange og ikke føre til økt biltrafikk. Avtalen bidrar til å legge til rette for gode, effektive og trygge alternativer til privatbil. Bypakke Nedre Glomma fase 2, jf. Prop. 41 S / Innst. S 266 (2022-2023), inngår som en del av byvekstavtalen for Nedre Glomma. Staten bidrar her med betydelige midler til kollektivtransport, gang- og sykkeltiltak og mindre investeringer på riks- og fylkesveier.
Det er et grunnleggende prinsipp at bompengefinansiering på offentlig vei skal bygge på lokalpolitisk tilslutning. Gjennom lokalpolitiske vedtak vurderer lokale myndigheter bl.a. om bompengebelastningen som et nytt bompengeprosjekt vil gi, er akseptabel sett opp mot nytten av prosjektet. Alle bompengeprosjekter må derfor være forankret lokalt gjennom vedtak i berørte kommuner og fylkeskommuner før de kan fremmes for behandling i Stortinget. Stortinget samtykker deretter i at bompengeselskapet får fullmakt til å kreve inn bompenger og eventuelt ta opp lån.
Bompenger skal bidra til å finansiere lokale investeringer som gir bedre framkommelighet og miljø. Samtidig skal bompengebelastningen stå i rimelig forhold til nytten for trafikantene og lokalsamfunnet. Jeg har forståelse for at mange familier i Nedre Glomma er avhengige av bil i hverdagen. Nettopp derfor er det et sentralt mål i byvekstavtalen å styrke kollektivtilbudet og legge til rette for tryggere og mer effektive transportløsninger. Staten bidrar blant annet til utvikling av et mer sammenhengende bussnett, bedre tilrettelegging for gange og sykling, og tiltak som reduserer reisetid og utslipp.
Som et eksempel på hvordan ordningen tar hensyn til lokale behov og hverdagsreiser, kan jeg nevne at Bypakke Nedre Glomma har innført en utvidet timesregel på tre timer i ettermiddagsrushet på hverdager, i tillegg til en ordinær timesregel som gjelder hele døgnet og alle dager. Dette innebærer at bilister som passerer flere bomstasjoner innenfor disse tidsrammene, kun betaler for én passering. Ordningen er særlig ment å lette bompengebelastningen for barnefamilier som har behov for å kjøre til og fra fritidsaktiviteter og andre gjøremål etter arbeidstid. Det er også innført en ordning med passeringstak på 70 passeringer per måned, som gjør at trafikantene betaler for maksimalt 70 passeringer per måned.
I statsbudsjettet for 2026 ble det bevilget 620 millioner kroner til en midlertidig tilskuddsordning som fylkeskommunen kunne søke på for å redusere prisen på månedskort. Tilskuddet foreslås videreført med 620 mill. kroner i 2027.
Avslutningsvis vil jeg understreke at staten, gjennom byvekstavtalen, har dialog med Østfold fylkeskommune og kommunene Fredrikstad og Sarpsborg, om videre utvikling av transportsystemet i Nedre Glomma. Denne dialogen omfatter både finansiering, prioritering av tiltak og oppfølging av byvekstavtalen, slik at løsninger kan tilpasses lokale forhold og bidra til et mer bærekraftig og tilgjengelig transportsystem for alle trafikanter.