Spørsmål

Lars Lønberg Henriksen (MDG): En dom i Hardanger og Voss tingrett ble nylig opphevet etter mistanke om at dommen var delvis KI-generert. Dette føyer seg inn i eksempler på bruk av KI fra domstolene selv, og fra parter i rettssaker. KI kan utgjøre en trussel mot rettssikkerheten ved å finne opp alt fra falske rettskilder til å bidra til feilaktig lovanvendelse.
Hvilke grep vil regjeringen ta for å sikre at KI ikke forblir en trussel mot rettssikkerheten i domstolene, og vil regjeringen tilrettelegge for at det innføres regler for bruk av KI i domstolene?

Begrunnelse

Svar

Astri Aas-Hansen: Å skape muligheter og trygge rammer for kunstig intelligens er en av regjeringens hovedprioriteringer. Vi ønsker å utnytte potensialet i kunstig intelligens for blant annet å øke produktiviteten, samtidig som Norge skal være i front på etisk og trygg bruk. Dette gjelder også for bruk av kunstig intelligens i domstolene. I dette ligger blant annet at vi må være bevisste på risikoene ved bruk av kunstig intelligens, særlig i forbindelse med dømmende virksomhet. Jeg er enig i at det vil være svært alvorlig dersom bruken av kunstig intelligens i dømmende virksomhet fører til feil ved domstolenes avgjørelser, noe som kan få alvorlige konsekvenser for de involverte i sakene og svekke tilliten til domstolene og deres omdømme.

Min forståelse er at domstolene tar denne risikoen på alvor. Domstoladministrasjonens styre har vedtatt et overordnet Rammeverk for bruk av kunstig intelligens i Norges domstoler. Formålet med rammeverket er å gi klare rammer for ansvarlig, trygg og lovlig bruk av kunstig intelligens i domstolene. Det er også nedsatt et eget KI-råd for Norges domstoler. Rådet er et rådgivende organ for Domstoladministrasjonen, som skal gi råd om etiske og juridiske spørsmål knyttet til utviklingen og bruken av kunstig intelligens i dømmende virksomhet. Rådet skal bidra til rettssikkerhet, gjennomsiktighet og ansvarlig bruk av kunstig intelligens med videre. Domstoladministrasjonen arbeider videre med en veileder som skal gi dommerne støtte i vurderingen av hvordan kunstig intelligens kan brukes på en forsvarlig måte i ulike deler av den dømmende prosessen. Jeg mener det er svært positivt at Domstoladministrasjonen og domstolene har tatt ansvar for å utarbeide rammeverk og veiledere.

Når det gjelder reguleringen av kunstig intelligens mer generelt, jobber regjeringen for at EUs KI-forordning blir innlemmet i EØS-avtalen så raskt som mulig. Forordningen skal gjennomføres i norsk rett gjennom en egen KI-lov, som Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sendte et utkast til på høring sommeren 2025. Saken er under behandling i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Forordningen klassifiserer systemer som benytter kunstig intelligens etter hvilken risiko de utgjør for samfunnet og for enkeltmennesker. Systemer som er beregnet for bruk av rettsmyndighetene for å undersøke og tolke fakta og lovgivning, og med å anvende lovgivningen på konkrete saksforhold med videre, er definert som systemer med høy risiko. For slike systemer stiller forordningen en rekke krav, blant annet til risikohåndtering, dataforvaltnings- og datahåndteringsrutiner, dokumentasjon, logging, innsyn og menneskelig tilsyn mv. Forordningen oppstiller også flere forpliktelser for leverandører av slike systemer med høy risiko.

Til slutt vil jeg understreke at vi løpende må vurdere reguleringen av kunstig intelligens. Vi følger med på utviklingen og vil ha dialog med blant annet Domstoladministrasjonen om dette.