Spørsmål

Tom Staahle (FrP): Hvis regjeringens politikk er så vellykket som finansministeren hevder, hvorfor er det da så stor forskjell mellom regjeringens beskrivelse av økonomien og den virkeligheten mange nordmenn forteller om?

Begrunnelse

Arbeiderpartiet gikk til valg på at folk skulle få bedre råd. Folk opplever nok en helt annen hverdag enn det Arbeiderpartiet og finansministeren gjør. Finansministeren viser ofte til at kjøpekraften øker, og at Norge har en sunn økonomi på makronivå.

Samtidig opplever folk flest at økonomien er usunn når de opplever økte boliglån, matpriser, strøm og hverdagsutgifter. Mange familier og single opplever at de må prioritere hardere mellom nødvendige utgifter enn de gjorde før denne regjeringen tiltrådte. Siden 2021 har skatter og avgiftsbelastningen økt med 120 milliarder kroner.

Svar

Jens Stoltenberg: Norsk økonomi går godt. Lønningene har steget mer enn prisene flere år på rad, og denne utviklingen ventes å fortsette i år og neste år. Arbeidsledigheten holder seg lav. De siste årene har husholdningene fått økt kjøpekraft, og fortsatt vekst legger grunnlaget for at økt privat konsum kan løfte aktivitetsnivået i økonomien fremover.
For mange husholdninger er lønnsinntektene den viktigste inntektskilden og reallønnen er derfor en relevant indikator for kjøpekraftsutviklingen. Reallønnen steg i 2024 og 2025 etter å ha falt i 2022 og 2023, og var dermed på et høyere nivå i 2025 enn i 2021. Det er grunn til å tro at lønningene vil fortsette å stige mer enn prisene også i år og neste år.
Disponibel realinntekt er et bredere mål på husholdningenes kjøpekraft. Det inkluderer flere inntektskilder, som for eksempel pensjoner, stønader og kapitalinntekter, mens blant annet skatt og renteutgifter trekkes fra. I 2022 og 2023 bidro økte renteutgifter og reallønnsnedgang til å trekke disponibel realinntekt utenom aksjeutbytte per innbygger ned. Deretter har god reallønnsvekst bidratt til en oppgang i både 2024 og 2025. Samlet sett har disponibel realinntekt utenom aksjeutbytte per innbygger steget med 3,8 prosent fra 2021 til 2025. Det tilsvarer en samlet økning på om lag 13 000 faste 2025-kroner, som betyr en årlig økning på i overkant av 3000 kroner.
Kjøpekraftsmålene viser at folk i gjennomsnitt har fått bedre råd de siste årene, men det betyr ikke at alle opplever å ha god råd. Det vil være husholdninger som har hatt en kjøpekraftsutvikling som er både dårligere og bedre enn disse målene tilsier. Eksempelvis har husholdninger med høy gjeldsgrad har hatt en større økning i renteutgifter enn gjennomsnittet, og vil potensielt ha lavere kjøpekraft nå enn da renten var på et rekordlavt nivå de første årene etter pandemien.
Målinger på hvordan husholdningene oppfatter sin egen økonomiske situasjon viser ikke samme bedring som de direkte målene på kjøpekraft. Et eksempel på dette er forbrukertilliten, slik den måles av Opinion. Forbrukertilliten falt kraftig i 2022, da prisveksten og rentene økte. I 2023 og 2024 bedret den seg noe, men synes deretter å ha blitt liggende på et klart lavere nivå enn før 2022. En liknende utvikling observeres også i tilsvarende undersøkelser for blant annet euroområdet og Danmark. Det er nærliggende å tro at det internasjonale nyhetsbildet er én forklaring på at forbrukertilliten er lav i flere land. Det kan også tenkes at forbrukertilliten speiler noen av forskjellene i kjøpekraftsutvikling på tvers av husholdninger, dersom mange nok av de med svakere kjøpekraftsutvikling fanges opp i undersøkelsen.
Det viktigste regjeringen gjør for å bidra til at folk skal få bedre råd, er å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Den økonomiske politikken skal bidra til økonomisk vekst, arbeid til alle, økt kjøpekraft og rettferdig fordeling.