Spørsmål

Morgan Langfeldt (FrP): Vil statsråden vurdere en harmonisering av den norske plantehelseforskriften med EUs plantehelseforordning? Ved en slik harmonisering vil man kunne utnytte handlingsrommet som ligger innenfor regelverket for å styrke vernet mot innføring av fremmede arter gjennom strengere kontroll av importert plantemateriale. Dette er avgjørende for å sikre markedstilgang for norske eksportører, ivareta den nasjonale beredskapen innen plantehelse, og legge til rette for en bærekraftig og fremtidsrettet norsk planteproduksjon

Begrunnelse

Bakgrunn og regelverksforskjeller
EU endret sitt regelverk på området i 2019 ved å innføre plantehelseforordningen. Dette medførte betraktelig strengere kontrollregimer og sertifiseringskrav for planteproduksjon i EU-landene. Til sammenligning har den norske plantehelseforskriften ikke gjennomgått vesentlige oppdateringer siden år 2000. Denne regulatoriske ulikheten har skapt store utfordringer.
Fordi Norge ikke har harmonisert sitt regelverk med EUs plantehelseforordning, stengte EU sine grenser for import av frukt- og bærplanter fra tredjeland (inkludert Norge) med virkning fra 1. januar i år.Norge har sterke komparative fortrinn når det gjelder god plantehelse og bærekraftig produksjon. I dag foregår hele 80 % av den europeiske produksjonen av jordbærplanter innenfor et konsentrert område på cirka 50 kilometer sør i Nederland, hvor produksjonspresset, presset på naturen og smitterisikoen er svært høy.
For å utnytte de norske fortrinnene etablerte vi i 2025 en planteproduksjon rettet mot både det norske og det internasjonale markedet. EUs importforbud har imidlertid rammet vår forretningsmodell hardt, da eksport til EU-markedet i dag er umulig. Samtidig er dagens norske bærproduksjon i stor grad basert på importerte planter. De norske sortene
som foredles frem av Graminor har per nå altfor lav planteproduksjon til å dekke etterspørselen. Det oppleves en betydelig etterspørsel etter norske planter utenfor landets grenser.

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Jeg deler representantens mål om å ivareta god plantehelse, forebygge innførsel og spredning av planteskadegjørere og legge til rette for en bærekraftig norsk planteproduksjon. Derfor har Mattilsynet på vegne av Landbruks- og matdepartementet nylig hatt forslag til revidert plantehelseforskrift på høring. Forslaget innebærer på enkelte områder en tilnærming til EUs regelverk og skal bidra til et oppdatert og styrket plantehelseregelverk.
Som representanten viser til, er plantehelse ikke omfattet av EØS-avtalen, og regelverket på området er derfor nasjonalt. Mattilsynet har vurdert at en fullstendig gjennomføring av EUs omfattende plantehelseregelverk gjennom nasjonalt regelverk vil være en ressurskrevende prosess for både næringen og myndighetene. På denne bakgrunn ser jeg ikke grunnlag for en full harmonisering av norsk plantehelseregelverk med EUs plantehelseregelverk.
Jeg vil samtidig peke på at EU er i ferd med å endre regelverket for planteformeringsmateriale. Regjeringen følger denne prosessen nøye. Hvordan det nye regelverket eventuelt blir innlemmet i EØS-avtalen, kan få betydning for handel med plantemateriale mellom Norge og EU.