Spørsmål

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF): Hvordan tenker statsråden at man skal kunne gi et godt og forsvarlig tilbud, og klare å sikre nok fosterhjem når køen er lang, og det likevel ikke sikres mer midler i budsjettet til å møte dagens behov?

Begrunnelse

Det er et stort behov for fosterhjem i Norge. I Norge er det 339 barn som venter på fosterhjem, dette er en økning på 71% i forhold til for tre år siden. Fosterforeldre rapporterer om svekket økonomisk trygghet og rammevilkårene er uforutsigbare, noe som gjør det vanskeligere å rekruttere nye fosterhjem. Likevel synes ikke dette i statsbudsjettet. Det totale budsjettet til barnevernet har økt, men det synes ikke å være noen satsing på eller styrking av fosterhjemstjenesten.
Stortinget har bedt regjeringen sikre fosterforeldre bedre økonomisk trygghet og forutsigbarhet.

Svar

Lene Vågslid: Jeg deler representantens bekymring for at altfor mange barn må vente på et egnet fosterhjem når de trenger det. Vi har behov for at flere skal ønske være fosterhjem, og det innebærer blant annet at fosterhjem må ha gode nok rammer til å kunne stå i oppdraget over tid. Regjeringen har de siste årene satt i gang flere tiltak med dette som mål.

Fosterhjemsmeldingen, Meld. St. 29 (2023–2024), og kvalitetsløftet, Prop. 83 L (2024–2025), innebærer et betydelig løft for fosterhjemsomsorgen. Vi har blant annet sørget for økt beslutningsmyndighet til fosterforeldre for å gjøre hverdagen lettere, styrket de økonomiske rammevilkårene for fosterhjem og styrket Bufetat som andrelinjetjeneste i fosterhjemsarbeidet.

I forslaget til statsbudsjett for 2027 videreføres bevilgningen på 131,4 mill. kr. til kompensasjon for tapt opptjening av tjenestepensjon for frikjøpte fosterforeldre, og bevilgningen på 50 mill. kr. til styrket fag- og tiltaksstøtte til kommunene i deres fosterhjemsarbeid.

Dette innebærer at vi har mange gode tiltak som nylig er innført, som vil bidra til å avhjelpe situasjonen i tiden som kommer. For eksempel er kompetansestøtteteam gjort tilgjengelig for kommunene i alle Bufetats regioner, fra og med 1. januar 2026. Teamene skal bistå kommunene i enkeltsaker om fosterhjem, identifisere ressurser og risikofaktorer, og anbefale stabiliserende tiltak rundt barnet og hjemmet. Teamene skal primært være en rådgivende og koordinerende støttespiller for kommunene, men kan ved behov også bidra med veiledning og oppfølging direkte til fosterhjemmet.

Jeg vil likevel understreke at vi ikke er i mål, selv om vi har satt inn disse viktige tiltakene. Jeg mener det fremdeles er behov for å vurdere ytterligere tiltak i løpet av inneværende stortingsperiode. For å sørge for at vi utformer treffsikre tiltak, og får mest mulig igjen for ressursene i barnevernet, er det viktig at nye tiltak er basert på solid kunnskap. Departementet har derfor satt i gang flere spor for utredning og kunnskapsinnhenting.

Tiltakene fra fosterhjemsmeldingen skal evalueres. Bufdir har fått i oppdrag å kartlegge hva kommunene faktisk tilbyr sine fosterhjem, både i form av økonomiske rammer, oppfølging og veiledning. Bufdir har også utredningsoppdrag knyttet til oppfølging av barn med minoritetsbakgrunn i fosterhjem og oppfølging av foreldre som har barn i fosterhjem. Det er satt i gang en ekstern gjennomgang av hvordan Bufetat og kommunene jobber med fosterhjemsrekruttering. Departementet vil også sette i gang en ekstern juridisk utredning om fosterforeldres prosessuelle rettigheter, i lys av retten til familieliv.

Regjeringen arbeider videre med å følge opp anmodningsvedtakene som ble vedtatt av Stortinget 12. juni i år i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:242 S (2025-2026). Stortinget ber blant annet regjeringen om å utrede endringer i rammebetingelser for fosterforeldre som kan sikre forutsigbarhet og økonomisk trygghet, herunder i forbindelse med permisjon fra arbeidsgiver, yrkesskade og ved sykdom. Oppfølgingen av dette og de øvrige vedtakene vil bidra til ytterligere å styrke kunnskapsgrunnlaget på fosterhjemsområdet.

Regjeringen vil følge utviklingen nøye og bruke erfaringene fra de tiltakene som er satt i verk, sammen med resultatene fra de pågående utredningene og oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak, til å vurdere hvordan fosterhjemsomsorgen kan styrkes videre i denne stortingsperioden.