Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Hvilke veiprosjekter i Norge er lukseriøse og gigantiske?

Begrunnelse

Statsråden sitt parti sin nye talsmann i Stortinget sier at det må brukes færre milliarder av skattebetalernes penger på lukseriøse og gigantiske veiprosjekt. Jeg har jobba politisk for å bygge landet i mange tiår og aldri hørt om veiprosjekter som er lukseriøse. Derimot er veiene som er bygget viktige for folk og næringsliv. Og behov for nye veier er stadig tilstede. Så jeg lurer oppriktig på hvilke veier Ap og da også regjeringen mener er i denne kategorien.

Svar

Kamzy Gunaratnam: Regjeringen tok i Nasjonal transportplan 2025-2036 et tydelig strategisk valg om å prioritere å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må. Dette innebar en klar styrking av vedlikeholdet. Vi viser med de årlige budsjettene at vi følger opp dette retningsvalget. I statsbudsjettet for 2025 ble det bevilget historisk mye til drift og vedlikehold av riksveier. Dette nivået er videreført og reelt styrket i statsbudsjettet for 2026 og i budsjettforslaget for 2027.

Statens økonomiske handlingsrom blir trangere framover. Vi må derfor gjøre tøffe prioriteringer og sørge for at vi får mest mulig samferdsel ut av pengene vi bruker. Det krever også en stram prioritering av hvilke store investeringsprosjekt som starter opp. Vi prioriterer å bygge nytt der vi må. Vi har blant annet startet Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna-Stanghelle i Vestland, som er det største samferdselsprosjektet i nyere tid. Med budsjettforslaget for 2027 ligger det også an til anleggsstart på de store investeringsprosjektene E39 Smiene-Harestad i Rogaland, rv. 70 Vikansvingen-Kontrollplassen i Møre og Romsdal og E39 Blørstad-Lyngdal i Agder.

Vi har fremdeles et høyt ambisjonsnivå for samferdselssektoren, og vi skal gjøre mye framover. Samtidig ser vi flere utviklingstrekk i sektoren som vil øke kostnadene og behovet for omstilling.