Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Tekniske problemer hos en teleaktør har 8. oktober ført til store utfordringer med kommunikasjon med blant annet nødetater og helsevesen, samtidig som all togtrafikk i landet stanset.
Hvordan vurderer statsråden at tekniske problemer hos en teleaktør kunne føre til dette, og hvilke tiltak vil regjeringen ta initiativ til for å redusere landets sårbarhet og sikre at kritiske samfunnsfunksjoner opprettholdes ved tilsvarende hendelser i fremtiden?

Begrunnelse

Den 8. oktober 2026 medfører tekniske problemer i Telenors mobilnett konsekvenser som kan bli betydelige for samfunnet. Det meldes om omfattende problemer med å nå nødetatene, helsevesenet, og samtidig er togtrafikken i hele landet stanset som følge av problemer med avvikling av trafikk i mobilnettet og kommunikasjonssystemene.
Dette er særlig alvorlig når mange kritiske funksjoner er avhenging av elektronisk kommunikasjon, og når nødetater, jernbane og andre samfunnskritiske tjenester påvirkes parallelt. Selv om årsaken til hendelsen ennå ikke er fullt ut klarlagt, reiser konsekvensene flere spørsmål om nasjonal beredskap og samfunnets robusthet. For våre innbyggere er det helt avgjørende at nødetatene er tilgjengelige. Denne hendelsen viser hvor avhengig det norske samfunnet er av stabil digital infrastruktur.
Norge er blant verdens mest digitaliserte land. Nettopp derfor mener SV at vi må være sikre på at kritiske samfunnsfunksjoner er robuste nok til å fungere også når sentrale systemer svikter. Dagens hendelse aktualiserer spørsmål om kravene til redundans, reservekapasitet og alternative kommunikasjonsløsninger er tilstrekkelige for å sikre tilgang til nødtjenester og opprettholde samfunnskritiske funksjoner ved større bortfall av elektronisk kommunikasjon. Når en hendelse får konsekvenser på tvers av sektorer som nødkommunikasjon, transport og samfunnssikkerhet, mener SV det er nødvendig å vurdere om det finnes sårbarheter som ikke er tilstrekkelig adressert i dagens beredskapsarbeid. Særlig viktig er det å få belyst om innbyggernes tilgang til nødetatene er godt nok sikret ved større bortfall av elektronisk kommunikasjon, og om kritiske samfunnsfunksjoner har tilstrekkelige reserveordninger dersom sentrale kommunikasjonsløsninger blir utilgjengelige.

SV mener det er viktig at disse analysene utføres nå slik at det foreligger et ordentlig kunnskapsgrunnlag nå som regjeringen har varslet en styrking i 2027 budsjettet til telesikkerhet og beredskap, hvor styrking av reservekraft og robusthet i mobilnettene er omfattet. Denne hendelsen reiser også spørsmål om Norge har for mange samfunnskritiske funksjonere koblet til samme kommunikasjonsinfrastruktur. Og det er viktig å få avklart hvordan regjeringen vil sikre at dette ikke skjer igjen.

Svar

Torgeir Micaelsen: Nasjonale utfall i mobilnett er alvorlig, og får raskt konsekvenser for samfunnet vårt. Særlig er det alvorlig at folk i perioder ikke kommer gjennom til nødetatene via nødnumrene. Mobilnett er en kritisk del av vår infrastruktur og hendelser som den 8. oktober viser hvor sårbare vi er når digitale systemer ikke virker som de skal.
Torsdag 8. oktober oppstod det en feil i Telenors mobilnett. Feilen medførte, etter det departementet har fått opplyst, at taleanrop mellom Telenor-kunder feilet i en kortere periode, mens taleanrop til og fra andre mobiloperatører feilet i en litt lengre periode. Feilen førte også til at enkelte anrop til nødnumrene ikke kom gjennom. Samlet sett varte hendelsen fra ca. kl. 15.15 til kl. 17.25. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har varslet tilsyn med Telenor og skal nå gjennomføre en analyse for å få nødvendige svar om hendelsen, årsaken til den og vurdere om det er grunnlag for retting og sanksjoner. Jeg er trygg på at Nkom vil undersøke alle sider av saken i sitt tilsyn.
Hendelsen 8. oktober ledet også til at Bane NOR besluttet stans i togtrafikken over hele landet. Samferdselsdepartementet har opplyst at Bane NOR vil evaluere stansen i togtrafikken 8. oktober, og vurdere nødvendige tiltak for å styrke beredskapen på jernbanen i møte med slike hendelser. Dette oppfordrer jeg også andre virksomheter å vurdere, og det trenger ikke handle om nødnummer, men hvor store konsekvenser det vil kunne få for virksomheten ved utfall i et mobilnett.
Høsten 2024 var det fire hendelser i Telenor sitt mobilnett, som alle førte til problemer med å komme frem på nødnumrene. I etterkant førte Nkom tilsyn og Telenor ble da ilagt bot/overtredelsesgebyr på 50 millioner kroner. I desember 2024 publiserte Nkom en delrapport i forbindelse med oppfølgingen av hendelsene. Delrapporten beskrev den tekniske løsningen til nødnummertjenestene i Norge, og ga en vurdering av mulige løsninger som kan styrke og skape mer robusthet i nødnummertjenestene. På grunnlag av delrapporten og tilsynet med Telenor startet departementet et utredningsarbeid for å finne løsninger som skal styrke nødnummertjenestene. Arbeidet med å utrede ny løsning og ny forvaltningsmodell for å få flere reserveveier for nødnummer-tjenestene, pågår. Elektroniske kommunikasjonsnett og nødnummertjenestene er kompliserte systemer og arbeidet tar tid for å sikre gode og trygge tjenester.
Mobiloperatører er pålagt å ha forsvarlig sikkerhet i elektroniske kommunikasjonsnett – og tjenester. Ekomloven og tilhørende forskrifter er et omfattende regelverk som stiller strenge krav. Regjeringen la 1. september 2025 frem Nasjonal sikkerhetsplan for kritisk digital infrastruktur som inneholder en rekke tiltak frem mot 2030. Tiltakene gjennomføres i samspill mellom myndighetene og markedsaktørene for å styrke ekomnett- og tjenester i fred, krise og krig.
Jeg vil forsikre representanten om at vi arbeider kontinuerlig med sikkerheten og robustheten i de elektroniske kommunikasjonsnettene. Dette arbeidet har høy prioritet. Bredbånd- og mobilnettene landet rundt er en viktig del av vår digitale grunnmur. Stadig flere kritiske tjenester for det norske samfunnet er avhengig av disse nettene, noe hendelsen 8. oktober er et eksempel på. Vi må derfor kontinuerlig forbedre den digitale grunnmuren.
Det er flere grunner til at den digitale grunnmuren er utsatt. Ekstremvær og den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen i verden gjør arbeidet med digital sikkerhet og beredskap stadig viktigere. Vi opplever også en rekke lokale utfall, for eksempel fordi fiberkabler graves over i forbindelse med vedlikeholdsarbeid eller annet normalt gravearbeid. Nasjonale utfall som det vi så 8. oktober skjer heldigvis mye sjeldnere.
Regjeringen foreslår i budsjettet for 2027 å øke midlene øremerket til sikkerhet i den digitale infrastrukturen til 451 millioner kroner. Disse pengene vil blant annet bli brukt til å følge opp sikkerhetsplanen i form av regionale risiko- og sårbarhetsanalyser, og til tiltak for å utbedre nettene. Til nå er slike analyser gjennomført i Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, Innlandet og Buskerud. Det gjøres nå en analyse av Oslo og Akershus samt en egen analyse av Svalbard. Siden 2014 har vi også hatt et eget program for å forsterke et sentralt punkt i mobilnettene i kommunene slik at kriseledelsen i kommunene kan fungere, og folk har et sted å ringe fra. Dette programmet bidrar til å hindre og håndtere bortfall av mobilkommunikasjon ved for eksempel ekstremvær og strømbrudd. Det gjør det mulig å kommunisere ved bortfall av strøm over lengre tid. Over 112 kommuner har fått etablert forsterket ekom så langt, og regjeringen har i 2026 doblet takten slik at 20 kommuner i året skal få etableringer.
Regjeringen fortsetter arbeidet med å styrke nasjonal digital sikkerhet og beredskap, slik at kritiske samfunnsfunksjoner og grunnleggende nasjonale funksjoner ivaretas best mulig.