Spørsmål

Marius Langballe Dalin (MDG): Ingen bindende internasjonale regler hindrer i dag at noen lager speilliv («mirror life»), tross bred enighet om at speilliv potensielt kan unngå immunforsvaret og gi dødelige infeksjoner hos mennesker, dyr og planter og har få nyttige bruksområder.
Deler regjeringen vurderingen om at selvreplikerende speilliv må reguleres, og vil statsråden vurdere hvordan Norge kan bidra internasjonalt for å regulere denne type forskning strengt?

Begrunnelse

Mange av byggesteinene i levende organismer kan eksistere i to speilvendte varianter (som høyre og venstre hånd). Alt liv på jorda bruker bare den ene varianten. Forskere har nå laget speilvendte utgaver av flere av disse byggesteinene. Spørsmålet er hva som skjer dersom noen setter dem sammen til en selvreplikerende organisme, såkalt “speilliv”. I motsetning til naturlige virus og bakterier, har ikke livet på jorda utviklet forsvarsmekanismer mot speilvendte organismer. Speilliv, hvis det utvikles, kan derfor trolig unngå mange av immunforsvarets mekanismer hos mennesker, dyr og planter. Dette kan forårsake dødelige infeksjoner og spre seg i naturen som en invaderende art, med irreversibel skade.

Det er høy faglig konsensus om at speilliv potensielt kan utgjøre en katastrofal trussel om det utvikles. I 2024 konkluderte 38 ledende forskere i Science med at speilliv ikke bør lages, grunnet svært høy risiko og tilnærmet ingen nyttige bruksområder. Verdens helseorganisasjon og FNs vitenskapelige rådgivningsorgan har siden beskrevet risikoen, og myndigheter i USA og Storbritannia har uttrykt bekymring. Ledende eksperter anslo i 2024 at speilliv trolig ligger minst ti år frem i tid. Rask utvikling innen syntetisk biologi og KI kan imidlertid øke utviklingshastigheten. Det er derfor essensielt å regulere dette strengt mens det fortsatt er teoretisk, den faglige enigheten høy og kostnaden lav. Forskere mener dette kan gjøres med minimal negativ innvirkning på nyttig forskning.

FNs vitenskapelige rådgivningsorgan (UN SAB) skriver at det er “bred vitenskapelig enighet om at speilliv ikke bør lages, men per i dag finnes det ingen global prosess for å omsette denne enigheten til styring”. Forslag til røde linjer og regulering drøftes i forskernettverk, ikke mellom stater. Ingen stat har tatt saken inn i et internasjonalt forum, og Norge har ennå ikke kommunisert noen nasjonal eller internasjonal posisjon. Norge har imidlertid en etablert føre-var-tilnærming og erfaring med å drive frem internasjonale avtaler, slik som forbudet mot klaseammunisjon. Jeg ber derfor statsråden dele regjeringens syn på speilliv og hvordan Norge eventuelt vil bidra til at all eventuell forskning på speilliv reguleres svært strengt.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg deler bekymringen som ligger til grunn for spørsmålet, og regjeringen tar utviklingen på alvor.
Det foregår utvikling på flere områder innenfor bioteknologi, og syntetisk biologi koblet til kunstig intelligens, som regjerningen følger tett. Dette gjelder både håndtering av risikobildet og vurderinger knyttet til regulering. Regjeringen vil følge kunnskaps- og teknologiutviklingen nøye og arbeide for en oppdatert situasjonsforståelse.
Eventuelle nye rammer eller reguleringer bør være kunnskaps- og risikobaserte og presist avgrenset. Dette krever tett samarbeid mellom helse-, forsknings-, sikkerhets-, forsvars- og utenriksmyndigheter, både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen er oppdatert på diskusjonene i internasjonale fora på dette området.
Det finnes i dag ikke et særskilt nasjonalt eller internasjonalt regelverk som uttrykkelig regulerer selvreplikerende speilliv. Enkelte sider ved slik forskning vil kunne omfattes av eksisterende regelverk knyttet til bla. helseforskning, genteknologi, smittevern og bioteknologi. Det pågår også arbeid med ny lov om biosikring av laboratorier og andre virksomheter, jf. Meld. St. 5 (2023-2024) «En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa».