Spørsmål

Ingrid Liland (MDG): Skal Norge delta på tilsynskonferansen til FNs atomvåpenforbud 30. november til 4. desember 2026?

Begrunnelse

Flertallet av verdens stater har signert FNs atomvåpenforbud. Norge deltok som observatør på traktatens to første statspartsmøter, men uteble fra statspartsmøtet i 2025.

Traktaten bygger på kunnskap om de humanitære konsekvensene av atomvåpen og er signert av et flertall av verdens stater. Regjeringen har tidligere, i forbindelse med statspartsmøtene, uttalt at det er riktig å følge med på det som skjer av konsultasjoner og diskusjoner om nedrustning, samt at de er opptatt av å få fremdrift i kjernefysisk nedrustning, og at det å være observatør på et slikt møte er naturlig for å vie det oppmerksomhet.

Norge, NATO og FN deler målet om en verden uten atomvåpen. Regjeringen fremhever selv behovet for å sette søkelys på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og har et mål om å avpolarisere nedrustningsdebatten.

Svar

Espen Barth Eide: Det er ikke tatt endelig beslutning om eventuell norsk tilstedeværelse under tilsynskonferansen til Traktaten om forbud mot atomvåpen (TPNW) i perioden 30. november til 4. desember 2026.

Norges mål er tydelig: En verden uten kjernevåpen. Norge arbeider aktivt for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning gjennom eksisterende internasjonale rammeverk, særlig Ikkespredningsavtalen (NPT) og Prøvestansavtalen (CTBT), og arbeidet for risikoreduksjon, verifikasjon og rustningskontroll. Regjeringen legger vekt på at nedrustning må være gjensidig, verifiserbar, irreversibel og gjennomføres på en måte som styrker internasjonal sikkerhet. NPT er det viktigste rammeverket for kjernefysisk nedrustning, ikke-spredning og fredelig bruk av kjernekraft. Norge vil fortsette innsatsen for å styrke NPT og CTBT i en tid der den globale nedrustnings- og ikkespredningsarkitekturen er under sterkt press.

De humanitære konsekvensene av en kjernefysisk krig ville være katastrofale. Det er en sentral beveggrunn for regjeringens ønske om kjernefysisk nedrustning. TPNW kan få en viktig rolle når kjernevåpnene er eliminert, men tilbyr etter regjeringens vurdering ikke en troverdig vei til null. Medlemskap i TPNW er videre uforenlig med kjernefysisk avskrekking. NATO er grunnpilaren for norsk sikkerhet og må ikke undergraves. Tiltredelse til TPNW av Norge eller andre allierte ville ført til splittelse i alliansen. Ensidig nedrustning fra NATOs side vil heller ikke gjøre verden tryggere. Det ville først og fremst tjent interessene til land som utgjør en sikkerhetspolitisk utfordring for oss. Så lenge Russland har kjernevåpen, må NATO ha en troverdig kjernefysisk avskrekkingsevne. Russlands kjernevåpentrusler understreker dette poenget.

Det er et mål for regjeringen at Norge opprettholder dialog med land fra alle regioner om kjernefysisk nedrustning, og at vi er til stede i de internasjonale arenaene der nedrustning diskuteres. Ved å lytte og delta i meningsbrytningen kan vi bygge broer mellom ulike posisjoner og bidra til framdrift mot vårt felles mål: en verden uten kjernevåpen. Norge deltok derfor som observatør på Traktaten om forbud mot atomvåpen (TPNW) sine to første statspartmøter i 2022 og 2023.

Regjeringens prinsipielle syn på verdien av deltakelse og dialog står fast. Det må imidlertid avveies mot hensynene beskrevet over. I 2025 besluttet jeg at Norge ikke skulle delta som offisiell observatør undrer traktatens tredje statspartsmøte. Det skyldtes den sikkerhetspolitiske situasjonen vi stod i, med høyt trusselnivå i Europa, økt internasjonalt spenningsnivå og et avgjørende behov for samhold i NATO.

Beslutningen la ikke formelt føringer for vurderingen av senere møter. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har imidlertid ikke forbedret seg. Norsk deltakelse på årets statspartsmøte vil bli vurdert i lys av møtets innhold, norske prioriteringer innen nedrustning og ikke-spredning, samt hensynet til den utenriks- og sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i.