Spørsmål

Ove Trellevik (H): Hvordan sikrer regjeringen at Mattilsynet følger gjeldene vedtatte regler, og hvordan føler regjeringen opp Mattilsynet når de tilsynelatende lager sine egne regler eller har feil oppfatning av rettsvirkningen av gjeldene regelverk?

Begrunnelse

Nettavisen iLaks publiserte 6.oktober en artikkel. I denne artikkelen siteres avdelingsleder Geir Arne Ystmark i Mattilsynet slik i en kommentar om tilsynets funn:
«Det første er at selvdød fisk ble pumpet om bord på slaktebåter sammen med levende fisk som skulle bli mat, og at en slaktebåt leverte fisk som ikke var egnet til mat til et mottaksanlegg på land. Det er ikke tillatt.»
Advokat Halfdan Mellbye skriver i en artikkel at sitatet gir to eksempler på det Ystmark mener er regelbrudd. Det ene, å levere fisk som ikke er egnet som mat til et mottaksanlegg, er et åpenbart regelbrudd. Det andre, å pumpe selvdød fisk sammen med levende fisk om bord på en slaktebåt, er ikke noe regelbrudd. Regelverket for håndtering av selvdød fisk er klart. Alle aktører, fra oppdretter til slakteri, har ansvar for å fjerne selvdød fisk fra fisken som skal gå til menneskemat. Det er imidlertid ikke nødvendig å gjøre dette i øyeblikket fisken dør. Regelverket, som er fastsatt av EU, slår fast at selvdød fisk skal fjernes så snart det lar seg gjøre og på en måte som sikrer matsikkerhet og fiskevelferd. Videre at det er derfor ikke noe absolutt forbud mot å pumpe selvdød fisk sammen med levende fisk inn i en slaktebåt eller et slakteri.
Det avgjørende for om reglene følges er at slaktebåtene og slakteriene har fungerende kvalitetssikringssystemer som sørger for at den selvdøde fisken sorteres ut før fisken slaktes. Dette er praksis ved alle slaktebåter og slakterier i Norge, og det er en praksis som er etablert og fulgt i en årrekke. Dette er i tråd med regelverket. Denne delen av regelverket er også bekreftet av Mattilsynets egen klagesaksenhet i slaktebåtsakene som var aktuelle for et år siden.
Det er det avgjørende at Mattilsynet respekterer og følger det regelverket de er satt til å håndtere, og unnlater å misbruke sin makt ved å prøve å innføre nytt regelverk gjennom enkeltsaker.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Først og fremst vil jeg påpeke at det ikke er grunnlag for å hevde at Mattilsynet ikke følger gjeldende regelverk eller innfører «egne regler», basert på den informasjonen departementet besitter om den konkrete saken. Kravene til slakting av oppdrettsfisk følger i hovedsak av EU-regelverk Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen. Kravene utledes av regelverket om næringsmiddelhygiene og animalske biprodukter.

Ansvaret for å sikre at selvdød fisk holdes utenfor matkjeden ligger i alle ledd. Oppdretteren skal fjerne selvdød fisk fra merden før slaktingen starter, slaktebåten skal bare ta ombord fisk som er egnet til mat, og mottaksanlegget skal bare ta imot slik fisk.

Dette er ikke et nytt krav, og denne forståelsen av regelverket har vært kommunisert over lang tid. Allerede i 2017 ga Mattilsynet skriftlig veiledning om at det ikke er akseptabelt å ta dødfisk inn på slaktebåten for å sortere den ut der. Det samme sto i Mattilsynets veileder for slaktebåter fra 2021 og nåværende veileder for slaktebåter. Den samme forståelsen er lagt til grunn i tilsynets praksis over tid, også overfor landbaserte slakterier og slaktebåter med ordinær drift.

Vedtakene Mattilsynets tilsynsdivisjon har fattet er påklaget og Mattilsynets klagesaksenhet behandler dem. Mattilsynet vil forholde seg til resultatet fra Klagesaksenheten når det kommer en avgjørelse derfra, i likhet med det de gjorde da tre vedtak ble opphevet i mars i år.