Spørsmål

Olemic Thommessen (H): Hvordan vil statsråden sikre likebehandling av ikke- kommunale og kommunale barnehager da tilskuddet til kapitalkostnader ikke trenger å være likt?

Begrunnelse

Stortinget har lovfestet likebehandling av offentlige og private barnehager. Barn i private barnehager skal få minimum 88 % av driftskostnadene i kommunale barnehager frem til 31. juli 2011, deretter skal de ha minimum 91 %. I forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager § 5. tilskudd til kapitalkostnader, står det at kommunen skal gi tilskudd til kapitalkostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager per heltidsplass. Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet. For kommuner med høye kapitalkostnader til egne barnehager vil det være lønnsomt å benytte seg av den nasjonale gjennomsnittsatsen. Dette sikrer ikke likeverdig behandling av ikke- kommunale og kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd.

Svar

Kristin Halvorsen: Det er riktig at kommunen i henhold til § 5 i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, kan velge mellom å basere kapitaltilskuddet på de gjennomsnittlige kapitalkostnadene i egne barnehager eller benytte en nasjonal gjennomsnittssats. Kapitaltilskuddet utgjør imidlertid relativt lite av det samlede tilskuddet til ikke-kommunale barnehager, vanligvis under 10 prosent. Tilskuddet til drift, som normalt utgjør minst 90 prosent av det samlede tilskuddet, skal baseres på de gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnadene i tilsvarende kommunale barnehager i den enkelte kommune.
En sentral utfordring ved å basere tilskuddet på kostnadene i kommunens egne barnehager er at de kommunale regnskapsprinsippene skiller seg fra prinsippene for private regnskap. Reelle kapitalkostnader i kommunale barnehager framgår vanligvis ikke av kommunens regnskap. For mange kommuner vil det derfor være ganske krevende å beregne de reelle kapitalkostnadene i egne barnehager. Anskaffelseskostnadenfor eldre barnehager, er i mange tilfeller ikke kjent, og kommunen vil da måtte innhente en ny verdivurdering av barnehagen for å kunne beregne kapitalkostnadene. Dette kan være en relativt ressurskrevende oppgave. For å hjelpe kommunene er det derfor en åpning i forskriften for å benytte en nasjonal gjennomsnittssats for kapitaltilskudd.
I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 57 (2007-2008), jf. Innst. O. nr. 103 (2008-2009), ba flertallet i familie- og kulturkomiteen regjeringen om å gjennomgå forskriften for å se på om det ville være mulig å forenkle utmålingen av det kommunale tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene. Ved å åpne for å bruke nasjonale gjennomsnittssatser forenkles arbeidet med å utmåle tilskudd for kommuner som ikke har kompetanse til eller ikke er i stand til å gjennomføre slike beregninger selv. Forenkling av tilskuddsutmålingen legger også til rette for at ikke-kommunale barnehager kan få utbetalt tilskudd til rett tid.
Jeg ser at kommuner som har kommunale barnehager med høye kapitalkostnader, kan ha et økonomisk insentiv til å velge den nasjonale gjennomsnittssatsen. Kommunen har imidlertid plikt til å oppfylle retten til barnehageplass, og er avhengig av de ikke-kommunale barnehagene for å innfri denne forpliktelsen. Ikke-kommunale barnehager som ikke får dekket sine faste kostnader vil vanskelig kunne opprettholde driften. Kommunen vil derfor være tjent med å gi de ikke-kommunale barnehagene tilstrekkelig tilskudd til å sikre videre drift. Forskriftens § 5 femte ledd gir kommunen adgang til å gi ekstra tilskudd til kapitalkostnader til ikke-kommunale barnehager med høye kapitalkostnader.