Spørsmål

Ruth Grung (A): Universitetet i Bergen har fremmet behov for en økning i helsefag for å møte fremtidens helseutfordringer og innfri ambisjonene i samhandlingsreformen. Regjeringens uttalte ønske om økt satsing på rus, psykisk helsevern og bedre folkehelse er del av dette. Helsefagene ved UiB utgår fra sterke forskningsmiljø og er praksisnære utdanninger med høy samfunnsrelevans og svært god rekruttering.
Vil helseministeren fremme forslag om flere studieplasser i medisin, psykologi og farmasi til Universitet i Bergen?

Begrunnelse

Det er et generelt behov for å øke utdanningskapasiteten innen helsefag på universitetsnivå og spesielt innen medisin, psykologi og farmasi for å møte dagens og fremtidens helseutfordringer. En slik styrking av utdanningskapasiteten vil også være viktig for å realisere Universitetet i Bergen sine planer om å utvikle helsecampus Årstavollen og styrke samarbeidet mellom helsefag og profesjonsutdanningene ved Universitet i Bergen, Høyskolen i Bergen, Helseforetaket, Folkehelseinstituttet, Bergen kommune og omegn kommunene til beste for hele Vestlandsregionen. Sammen med kommunene, Høyskolen og andre aktører kan Årstadvollen bli et sentrum for samvirke om forskning og utdanning, som også vil fremme innovasjon og næringsutvikling i denne grenseflaten.

Svar

Bent Høie: Utdanning av og tilgang på helsepersonell er av stor betydning for å ivareta og utvikle gode helsetjenestetilbud til befolkningen. Det er Kunnskapsdepartementet som har hovedansvaret for utdanningene, herunder også dimensjoneringen av disse. Kunnskapsdepartementet regulerer utdanningskapasiteten av kandidater innen enkelte helseutdanninger, hvor det blir vurdert som kritisk at samfunnets behov blir imøtekommet. Medisin, psykologi og 3-årig og 5-årig farmasiutdanning er blant utdanningene som blir regulert. Reguleringen innebærer at det blir angitt et minstekrav om antall uteksaminerte kandidater som den enkelte institusjonen skal ha innenfor de forskjellige utdanningene. Dette blir gjort i Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til universiteter og høyskoler. I tillegg til reguleringen har også utdanningsinstitusjonene visse frihetsgrader til å selv opprette studieplasser.
Vurderingen av kapasiteten i helseutdanningene inngår i regjeringens årlige budsjettprosesser og konklusjonene presenteres i de årlige budsjettframleggene. I vurderingen blir det tatt hensyn til tilgjengelig kunnskap om hvilke personell- og kompetansebehov helse- og omsorgstjenestene vil ha i framtiden.