Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:214 (2016-2017)

Innlevert: 10.11.2016
Sendt: 11.11.2016
Rette vedkommende: Landbruks- og matministeren
Besvart: 17.11.2016 av landbruks- og matminister Jon Georg Dale

Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Spørsmål

Anne Tingelstad Wøien (Sp): Hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å øke foredlingen og dermed verdiskapingen av tømmer i Norge?

Begrunnelse

Norsk skognæring eksporterer store kvantum tømmer til utlandet. Tall fra SSB viser følgende:

1. kvartal 2016: Totalt avvirket 2 720 000 kubikkmeter.
Herav gikk til eksport 841 837 kubikkmeter. Det utgjør 30 % av total avvirkning. 71 % av eksporten gikk til Sverige, 24 % til Tyskland. Resten til andre land.

2. kvartal 2016: Totalt avvirket 2 920 000 kubikkmeter.
Herav gikk til eksport 960.892 kubikkmeter. Det utgjør 33 % av total avvirkning. Andel til Sverige også her på vel 70 %.

3. kvartal 2016: totalt avvirket 2 291 000 kubikkmeter.
Herav gikk til eksport 881.000 kubikkmeter. Det utgjør 38,5 % av total avvirkning. 75 % av eksporten gikk til Sverige.

Det er viktig at skogeierne finner lønnsom avsetning for skogen, men Senterpartiet mener at det bør avvirkes mer samt at mer av foredlingen bør skje i Norge. Det er foredlingen som gir merverdi.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Noreg har store skogressursar som gjennom lønsam foredling kan gje grunnlag for langt større verdiskaping enn i dag. I næringas eigen nasjonale strategi SKOG22 er det vist til at det er mogleg å firedoble omsetnaden frå skog- og trenæringa. Regjeringa vil leggje til rette for at næringa skal kunne utvikle seg vidare med auka verdiskaping som mål.
Regjeringas overordna næringspolitikk er å sikre gode rammevilkår for næringsutvikling og industri i Noreg. Dette vil vi primært oppnå ved å forbetre dei generelle rammevilkåra som skatt, infrastruktur og satsing på forsking, utvikling og innovasjon. Gjennom ei vesentleg satsing på veg og jernbane, ei skattereform for å fremje næringsverksemd og nye arbeidsplassar, og satsing på auka forsking og innovasjon i næringslivet, ligg det godt til rette for å skipe ny foredlingsverksemd i Noreg, også i skog- og trenæringa.
I tillegg til dei generelle verkemidla i regjeringas politikk for å fremje konkurransedyktige arbeidsplassar i Noreg, har regjeringa òg satsa på område som er særskild viktig for skog- og trenæringa.
Den nye stortingsmeldinga om skog- og trenæringa, "Verdier i vekst", har eit verdikjedeperspektiv. Ho trekk fram moglegheitene i næringa, og regjeringa sine prioriteringar for å leggje til rette for auka lønsam foredling av skogressursane i Noreg.
Både i skog- og tremeldinga og i praktisk politikk har regjeringa tatt tak i mange av råda frå SKOG22, og bidrar til at skog- og trenæringa kan nå sine strategiske mål.
Denne regjeringa har auka løyvingane til skogsbilvegar med 80 pst i dei siste tre åra. I statsbudsjettet for 2017 er det foreslege ei ytterlegare auke av løyvingane til infrastruktur på 40 pst. Løyvingane til tømmerkaier er dobla frå i fjor. Dette bidrar til auka lønsemd i skogbruket, og gjer at meir råstoff kan bli tilgjengeleg for ny eller eksisterande industri. Det er òg lagt ned mykje arbeid i å fjerne flaskehalsar for tømmertransport på det offentlege vegnettet, og det er opna for lengre og tyngre vogntog fleire stader. Regjeringa vil i samråd med næringa sjå korleis vi kan få til ytterlegare utbetring av fleire flaskehalsar som hindrar effektiv transport av tømmer.
Dagens eigedomsstruktur er ei konkurranseulempe for skog- og trenæringa. Større eigedomar i skogbruket vil gje grunnlag for større lønsemd og investeringsvilje i skogbruket. Denne regjeringa jobbar for å få til ein fungerande marknad for landbrukseigedomar, og vil kome tilbake til Stortinget med forslag for å leggje til rette for ein meir rasjonell eigedomsstruktur i skogbruket.
Regjeringa sitt forslag om å auke kravet til omsetnad av biodrivstoff opnar nye marknadsmoglegheiter for foredling av tømmer i Noreg. Regjeringa har òg varsla at mandatet til Investinor skal endrast slik at meir risikokapital kan nyttast til investeringar i modne selskap i skogsektoren.
Forsking og innovasjon har vore satsingsområde for regjeringa, og det finnast ei rekkje verkemiddel som kan bidra til auka FoU-innsats i skog- og trenæringa. Samstundes ser vi at deler av næringa ikkje har nytta ordningane i like stor grad som andre sektorar. Landbruks- og matdepartementet vil derfor ta initiativ til samarbeid med skog- og trenæringa, FoU-institusjonane og Noregs forskingsråd for å sjå nærare på korleis FoU-aktiviteten kan auke og vurdere tiltak for dette.