Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1247 (2017-2018)
Innlevert: 03.04.2018
Sendt: 04.04.2018
Besvart: 13.04.2018 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): I behandling av statsbudsjettet for 2018 fremhevet Stortinget at offentlige instanser har et særlig ansvar for å stille krav til effektivitet på områder med brukerbetaling, og at effekten av elektronisk rapportering skal komme brukerne til gode i form av lavere gebyrer. Ifølge NHO betaler næringslivet ca. 480 mill. kr. i gebyr årlig til ulike registre. Det er hovedsakelig brukerbetaling.
Hvilke næringslivsrelevante gebyrer har økt, og hvilke har blitt redusert de siste 4 årene og hvor stor har endringen vært?

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: I det følgende gir jeg en oversikt over aktuelle næringslivsrelevante gebyrer og endringer på mine ansvarsområder de siste fire årene.
Brønnøysundregistrene krever inn diverse næringsrelaterte gebyrer. De mest vesentlige gebyrene er knyttet til Foretaksregisteret og Løsøreregisteret. I Foretaksregisteret er det to satser, hvor sats 1 blant annet gjelder for registrering av aksjeselskap, allmennaksjeselskap mm. og hvor sats 2 blant annet gjelder registrering av enkeltpersonforetak, ansvarlig selskap mm. Med økt digitalisering har saksbehandlingen i disse registrene blitt mer effektiv, og gebyrer knyttet til elektronisk innsending ble derfor redusert i forskrift av 11. desember 2015, med ikrafttredelse fra 1. januar 2016.
Relevante endringer i forskrift av 11. desember 2015:

- Papirbasert tinglysingsgebyr i Løsøreregisteret ble økt med om lag 2,9 pst. fra 1473 kroner til 1516 kroner.
- Elektronisk tinglysingsgebyr i Løsøreregisteret ble redusert med om lag 28,7 pst. fra 14 73 kroner til 1051 kroner.
- Elektronisk registreringsgebyr (sats 1) i Foretaksregisteret ble redusert med om lag 1, 7 pst. fra 5666 kroner til 5570 kroner.
- Elektronisk registreringsgebyr (sats 2) i Foretaksregisteret ble redusert med om lag 0,7 pst. fra 2265 kroner til 2250 kroner.
- Gebyr for elektroniske kunngjøringer ble redusert med om lag 36,3 pst. fra 2265 kroner til 1440 kroner.

Ut over dette har det ikke skjedd vesentlige endringer i relevante gebyrer hos Brønnøysundregistrene de siste fire årene. Jeg gjennomgår nå gebyrstrukturen til etaten for å se på behovet for å gjøre ytterligere endringer.
Gebyrene og avgiftene til Justervesenet prisjusteres årlig. Prisjusteringsfaktoren foreslås av Finansdepartementet og vedtas av Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. For 2018 ble Justervesenets gebyrer og avgifter prisjustert med 2,7 pst. Fra 1. januar 2016 ble det innført en ny finansieringsmodell for Justervesenets tilsynsområder. Dette innebar at enkelte tilsynsområder som tidligere var finansiert ved gebyr per tilsynsbesøk, ble finansiert med en årsavgift fordelt på bedrifter i næringen. Endringen var begrunnet i at det ga rom for endring av tilsynsmetodikk mot mer risikobasert tilsyn, noe som ble vurdert til å være mer samfunnsøkonomisk effektivt. Endringen til ett avgiftsnivå fulgte samme grunnprinsipp som for fastsettelsen av gebyrsatser; at brukerfinansieringen skal betale for kostnaden ved å produsere og levere tjenesten, og likevel slik at kostnaden dekkes fullt ut. Den 20. desember 2017 sendte departementet på høring forslag til endringer i årsavgift for tilsyn med fiskemottak, med høringsfrist 23. mars 2018. Bakgrunnen for forslaget er at det er ønskelig å ytterligere redusere administrativt arbeid for bransjen og Justervesenet, og skape en mer balansert innretning på avgiftsmodellen.
Virksomheten i Norsk akkreditering (NA) finansieres hovedsakelig ved at etaten tar betalt for å akkreditere sine kunder. Akkrediterte virksomheter er som regel laboratorier, inspeksjons- eller sertifiseringsorganer. Gebyrene består av søknadsgebyr, årsgebyr, administrasjonsgebyr og timepris. I 2015 økte timesprisen med 17 pst. fra 1185 kroner til 1385 kroner. Søknadsgebyr og årsgebyr økte med 3,3 pst., i tråd med vedtatt prisjusteringsfaktor. I 2016, 2017 og 2018 ble gebyrer og timespris kun prisjustert.
Det betales også gebyrer og avgifter for industrielle rettigheter som søknadsbehandles av Patentstyret og Klagenemda for industrielle rettigheter (KFIR). Det generelle nivået på gebyr- og avgiftssatsene ble sist endret ved forskrift av 26. mars 2014, med kun mindre justeringer i enkelte satser siden.
Disse omfatter forskriftsendringer gjort i 2015-17 som følger:

- Omgjøring av gebyrstrukur for innlevering og behandling av oversettelse av patentkrav i EPO-patenter som ønskes validert som norske patenter. Det ble innført et flatt gebyr på 5500 kroner som erstattet et grunngebyr på 1200 kroner og et tilleggsgebyr på 250 kroner pr. side over på søknader over 14 sider.
- Årsavgifter for patenter som betales etter forfall ble forhøyet med 700 kroner. Disse avgiftssatsene er ulike mellom de enkelte årene, slik at den prosentvise økningen er ulik alt etter hvilket år det er tale om. Maksimalt er økningen på 100 pst. (for det tredje året) og minimalt på 10, 7 pst. (for det tyvende og siste året).
- Ved levering av søknad om forlengelse av supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler (SPC) ble det innført en ny, egen gebyrsats på 2000 kroner. Dette gebyret var en del av gjennomføringen av EUs pediatripakke i norsk rett.
Det innkreves også gebyr for behandling av søknader etter mineralloven. Gebyrene er imidlertid ikke endret eller justert de siste fire årene.