Skriftlig spørsmål fra Eigil Knutsen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2168 (2017-2018)
Innlevert: 31.08.2018
Sendt: 31.08.2018
Besvart: 10.09.2018 av samferdselsminister Jon Georg Dale

Eigil Knutsen (A)

Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Er den nye samferdselsministeren klar over den alvorlige økonomiske situasjonen flere fergefylker befinner seg i som følge av en nødvendig utskiftning av fergeflåten, og vil statsråden bidra til en løsning, slik at den positive miljøsatsingen innen fergeflåten i Hordaland blir et eksempel å følge, og ikke et skrekkeksempel for andre fylker?

Begrunnelse

Fylkene overtok en gammel fergeflåte fra staten i 2010. Etter Hordaland fylkeskommune sin ambisiøse utskiftning av ferger frem mot 2020 vil gjennomsnittsalderen på fergeflåten bli redusert fra 30 til 5 år. Nye ferger og strenge miljøkrav gjør at Hordaland fylkeskommune sine årlige tilskudd til fergetrafikken blir fordoblet fram mot 2020. De totale tilskuddene passerer 600 millioner kroner.
Alle fylkets 17 fylkesvegferger skal driftes av elektrisitet innen 2020. Utslippene fra fergetrafikken i Hordaland blir redusert med 90 prosent innen 2021. Politikken Hordaland fylkeskommune fører for utskiftning av ferger er helt i tråd med regjeringens politikk, sa daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen til Klassekampen 4.11.18.
På grunn av Hordaland fylkeskommune sin aldrende fergeflåte kombinert med strenge miljøkrav i fergefornyelsen, har fylkeskommunen et udekket finansieringsgap på 240 millioner kroner fra 2020. Den pressede økonomiske situasjonen har allerede fått konsekvenser for fergetilbudet i Hordaland. På fergen mellom Krokeide og Hufthamar til Austevoll er det foreslått nedbemanninger fra oktober, og kollektivselskapet Skyss har foreslått kutt i antall avganger.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Ferjesektoren er i rask utvikling. Det er om lag 200 ferjer i Norge fordelt på 17 riksvegferjesamband og 113 fylkesvegferjesamband. I løpet av 2021 vil om lag ein tredel av ferjeflåten ha batteri om bord. Dei fleste av desse vil operere heilelektrisk. Dette er basert på inngåtte kontraktar eller krav i konkurranseutlysingar.
Regjeringa er opptatt av å redusere utslepp frå ferjesektoren. Det blir i dag stilt krav til låg- eller nullutsleppsteknologi ved konkurranseutsetjing av riksvegferjesamband. Dei siste åra har det blitt lyst ut ei rekke riksvegferjesamband med miljøkrav og bruk av miljø som kriterium ved tildeling av kontrakt. For å mogleggjere nullutsleppsteknologi på ferjestrekningar som ikkje er egna for heilelektrisk drift, har Statens vegvesen sett i gang eit utviklingsprosjekt for ei ferje med hydrogen-elektrisk drift.
Staten har bidratt til at fylkeskommunar stiller krav til låg- og nullutsleppsferjer i sine anbod. I revidert nasjonalbudsjett for 2016 vart det løyva 20 mill. kr til fylkeskommunar og kommunar sitt arbeid med utvikling og innføring av låg- og nullutsleppsteknologi i ferjesektoren og i andre rutegåande samband. Formålet med ordninga var å stimulere til auka bruk av klima- og miljøvennlege skip. Løyvinga har bidratt til at mange fylkeskommunar nå veit langt meir om potensiala for sambanda sine når det kjem til låg- og nullutsleppsløysingar. I kommuneopplegget for 2018 går 100 mill. kr av veksten i frie inntekter til særskilt fordeling til ferjefylka. Dette vil vere med på å leggje til rette for investeringar i meir miljøvennleg teknologi.
Fylkeskommunar og kommunar kan søke om støtte for bruk av ny teknologi gjennom statlege støtteordningar. I dag er det Enova som har dei mest relevante støtteordningane for bruk av ny teknologi i anbod i ferjesektoren. Sidan 2015 har Enova tildelt om lag 560 mill. kr til fylkeskommunane til føremålet. 270 mill. kr av desse er tildelt Hordaland fylkeskommune. Støtta gjør at fylkeskommunane kan stille strengare krav til energiforbruk og klimagassutslepp ved utlysing av dei fylkeskommunale ferjesambanda.
Eg er med andre ord klar over kostnadane dette medfører for fylka, det er også difor regjeringa så sterkt prioriterer tiltak som avhjelp situasjonen.