Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Har sjøfolk ansatt i bemanningsbyrå dårligere vern ved sjukdom etter gjeldende lovverk og tariffavtaler enn om vedkommende var ansatt i rederiet som eier eller har driftsansvaret for båten?

Begrunnelse

Svar

Iselin Nybø: Lov 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven) har to pliktsubjekt; arbeidsgiver og rederi. Arbeidsgiver er i skipsarbeidsloven § 2-1 den som har ansatt arbeidstaker for arbeid om bord på skip. Det fremgår av § 2-2 at det er arbeidsgiveren som primært er ansvarlig for å sørge for at lovens krav overholdes. Dette omfatter også et krav til å sørge for at arbeidstakerens rettigheter etter § 4-4 om lønn ved sykdom og skade overholdes. Skipsarbeidsloven § 2-4 tredje ledd legger imidlertid opp til at rederiet er solidarisk ansvarlig med arbeidsgiveren for bl.a. økonomisk krav som arbeidstaker har etter § 4-4 om lønn ved sykdom og skade. Dette innebærer at arbeidstaker kan gå direkte på rederiet dersom arbeidsgiver ikke oppfyller sine forpliktelser, noe som igjen betyr at arbeidstaker ansatt i et bemanningsselskap ikke er dårligere stilt enn arbeidstakere som er direkte ansatt i rederiet. Innføringen av et slikt solidaransvar for rederiet i skipsarbeidsloven innebar en styrking av arbeidstakervernet.
Dersom arbeidsgiver benytter seg av såkalt arbeidsformidlingsvirksomhet, (se skipsarbeidsloven § 3-9), vil det etter loven fortsatt være arbeidsgiver som har primæransvaret for å sørge for at lovens krav overholdes, og rederiet vil være solidarisk ansvarlig for økonomiske krav som arbeidstaker har etter loven kapittel 4, herunder § 4-4 om lønn ved sykdom og skade.
Folketrygdloven har egne bestemmelser som regulerer hvorvidt sjøfolk er medlemmer i folketrygden. I EØS-tilfellene må det også ses hen til de bestemmelsene i trygdeforordningen som regulerer lovvalg. Ingen av disse regelsettene ekskluderer personer ansatt av bemanningsbyråer.
For sjøfolk som av forskjellige grunner ikke er omfattet av folketrygden, har for øvrig skipsarbeidsloven en særregel i § 4-7 som pålegger rederiet, uavhengig av om rederiet anses som arbeidsgiver eller ikke, en plikt til å stille garanti for blant annet dekning av lønn i opptil to måneder ved arbeidsuførhet som følge av sykdom eller skade. Rettighetene er nærmere regulert i forskrift 18. februar 2005 nr. 145 om garanti for trygderettigheter for arbeidstakere på norske skip.
For skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister gjelder visse særregler. Etter lov 12. juni nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister (NIS-loven) § 6 fastsettes arbeids- og lønnsvilkår og andre arbeidsforhold i tariffavtale. Norske fagforeninger har rett til å delta i alle forhandlinger om inngåelse av tariffavtale. Tariffavtale kan inngås med norske og/eller utenlandske fagforeninger. På tariffområdet inngås det avtaler som er bindende for partene, NIS-loven § 6 første ledd. Etter NIS-loven § 8 er det adgang til å fravike en rekke av bestemmelsene i skipsarbeidsloven ved tariffavtale, men hverken skipsarbeidsloven kapittel 2 eller § 4-4 kan fravikes.