Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:245 (2021-2022)
Innlevert: 03.11.2021
Sendt: 03.11.2021
Besvart: 11.11.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Flere sykehus slår alarm om presset kapasitet, og ansatte som strekker seg langt. Mange sykehus i Norge driver med høyt belegg hele året, og langt over anbefalinger fra OECD om gjennomsnittsbelegg på 85 % som øvre forsvarlige grense for å kunne møte uforutsette hendelser med økt press. Pandemien har understreket dette behovet.
Ønsker regjeringen å øke kapasiteten over tid, og kommer statsråden til å godta sykehusplaner som legger opp til mindre sengekapasitet per innbygger enn i dag?

Begrunnelse

Flere sykehus står nå i en krevende situasjon. VG spurte assisterende helsedirektør Nakstad om han opplever at akuttmiljøene i Norge drives med for liten margin til å ta unna en slik økning som Ahus har sett de siste ukene. Svaret var at:

«Det er liten ekstra bufferkapasitet i moderne sykehus. Det er et helsepolitisk spørsmål om kapasiteten bør økes over tid.»

Det er derfor naturlig at helseministeren avklarer hvordan den nye regjeringen forholder seg til sykehuskapasiteten.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Norske sykehus planlegges med en beleggsprosent på 85 prosents utnyttelse av ordinære sengeplasser innenfor somatikk og psykisk helsevern for voksne. Det betyr at det planlegges med en fleksibilitet ved at beregningene legger til grunn at 85 prosent av sengene til enhver tid skal være belagt, mens resterende 15 prosent er bufferkapasitet. For bl.a. observasjonsplasser, senger til psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, planlegges det med lavere beleggsprosent slik at gjennomsnittlig utnyttelsesgrad for det totale antall sengeplasser ved sykehus er noe lavere enn 85 prosent.
Beleggsprosent i sykehus kan beregnes på ulike måter. Representanten viser til anbefalinger fra OECD om gjennomsnittsbelegg på 85 prosent, som øvre forsvarlige grense. I Norge er det vanlig å legge Statistisk sentralbyrås (SSB) metode for beregning av belegget til grunn. Denne gir et mer korrekt bilde av det faktiske belegget, gitt den kapasiteten som er tilgjengelig på et gitt tidspunkt. Beleggsprosenten i norske sykehus i 2019 målt med SSB-metoden var 85. Målt med OECD-metoden var beleggsprosenten på 80. Tilsvarende tall i 2020 utgjorde hhv. 78 prosent (SSB) og 73 prosent (OECD). Samtidig er det stor variasjon i prosentvis belegg mellom landets helseforetak.
Som en konsekvens av beredskapssituasjonen under pandemien reduserte mange helseforetak aktiviteten innen planlagt utredning og behandling, der det var medisinsk forsvarlig. Helseforetakene arbeider nå med å hente inn igjen denne aktiviteten innen elektiv virksomhet. Samtidig har helseforetakene nå en markant økning i antall pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp som følge av covid-19, RS-virus hos barn og andre luftveisvirus. Økt pågang til akuttmottakene er ikke uvanlig i perioder med luftveisvirus, men pågangen har vært høyere i år. Dette er trolig en følge av at det er mindre immunitet i befolkningen etter en lang periode med smitteverntiltak. Jeg er kjent med at helseforetakene arbeider aktivt for å utnytte den interne kapasiteten ved å få til et godt samspill mellom ulike sykehus, lokalisasjoner og avdelinger.
Denne regjeringen ønsker å sikre nødvendig kapasitet i sykehusene. Ved Akershus universitetssykehus, som representanten viser til, er det planer for både kortsiktige og langsiktige tiltak for å bedre kapasiteten. Siden før pandemien har Akershus universitetssykehus utvidet med 20 senger ved Kongsvinger sykehus. Ved Ahus-Gardermoen er det startet med planlagte operasjoner og 20 senger er i drift. I desember vil det tas i bruk nye 32 senger i arealer som nå er under ombygging på Nordbyhagen. På lenger sikt vil de planlagte utvidelsene ved Oslo universitetssykehus medføre avlastning av Akershus universitetssykehus, ved en overføring/tilbakeføring av ansvaret for innbyggere fra bydelene Grorud, Stovner og Alna.