Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1110 (2021-2022)
Innlevert: 01.02.2022
Sendt: 02.02.2022
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 08.02.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Hvorfor offentliggjøres ikke det faglige grunnlaget for smitteverntiltak idet dette oversendes regjeringen fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, slik det er blitt oppfordret til fra flere hold?

Begrunnelse

Forholdsmessige smitteverntiltak for offentlige arrangementer forutsetter både smittevernfaglig og arrangør-/bransjefaglig kompetanse. Dersom bransjen hadde blitt forlagt de helsefaglige anbefalingene og vurderingene fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet før de politiske beslutningene ble tatt, ville det sikret nødvendig bransjefaglig kompetanse underveis i prosessen i form av mer konkrete råd som del av det samlede beslutningsgrunnlaget. En slik åpen og transparent prosess ville bidratt til bedre løsninger, basert på innsikt i de praktiske konsekvensene av tiltakene, og det ville demmet opp mot behovet for justeringer og unødvendig kritikk i etterkant.
Behovet for en slik prosess ble særlig tydelig med den siste endringen 21. januar d.å. av antallsbegrensninger for offentlige arrangementer med faste tilviste plasser. Detaljerte krav til kohortinndeling førte til at endringen for mange fikk liten eller ingen betydning for hvor mange publikummere de kan ta imot. I tillegg erfarer flere store arrangører at smittevernet i praksis best ivaretas ved å sørge for at adkomstveiene benyttes som normalt, slik at den enkelte lett kan holde avstand, snarere enn ved kohortinndeling. Når Kulturdepartementet likevel kommuniserer endringen som «et stort steg i riktig retning», kan det tyde på en mangelfull innsikt i de praktiske konsekvensene av et slikt krav. Nødvendig innsikt i konsekvensene ville vært langt bedre sikret dersom det ble lagt opp til mer åpne og transparente prosesser hvor bransjens faglige kompetanse og erfaringsbaserte kunnskap ble hørt underveis frem mot politisk beslutning.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg vil besvare dette spørsmålet, da de faglige rådene som regjeringens beslutninger om tiltak bygger på, i stor grad blir innhentet fra Helse- og omsorgsdepartementets underliggende virksomheter Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet. Selv om spørsmålet er knyttet opp til de faglige rådene som fikk konsekvenser for offentlige arrangementer på kultursektoren, er regjeringens praksis når det gjelder offentliggjøring av faglige grunnlag lik uavhengig av hvilken sektor som blir berørt av eventuelle tiltak.
Denne regjeringen har i sitt pandemiarbeid ønsket stor åpenhet rundt de faglige vurderingene som ligger til grunn for regjeringens beslutninger. Dette innebærer at de faglige råd som ligger til grunn for regjeringens beslutninger blir gjort offentlig etter at regjeringen har fått behandlet saken og truffet sin beslutning.
Når det gjelder den praksis som har vært gjennom pandemien knyttet til innsyn i de faglige grunnlagene fra etatene, vil jeg innledningsvis vise til at det gjennom pandemien har blitt gitt flere hundre oppdrag til Helsedirektoratet og FHI. I besvarelsen av de oppdragene som er gitt, har etatene kommet med vurderinger innenfor en rekke ulike sektorer. I disse vurderingene inngår tiltaksbyrden som eventuelle tiltak medfører, hvor innspill fra de ulike sektorene naturlig nok er med i vurderingene. Vurderingene blir gitt til Helse- og omsorgsdepartementet som sørger for at øvrige departementer også får anledning til å vurdere rådene mtp. de ulike sektorene. I tillegg har regjeringen i sin kontakt bl.a. med interesseorganisasjoner, virksomheter og enkeltpersoner og gjennom deltakelse i den offentlige debatt, fått råd og innspill som blir lagt vekt på i regjeringens beslutninger. Når det gjelder denne konkrete saken, hadde regjeringen fått med seg kultursektorens standpunkter, som de hadde gjort rede for i en rekke ulike sammenhenger. Disse synspunktene ble vektlagt før regjeringen fattet sine beslutninger om endring av tiltaksnivå. Jeg vil understreke at selv om endringene i tiltaksnivå ikke ble i tråd med sektorens ønske, innebærer ikke det at sektorens synspunkter ikke ble vektlagt.
Stortingsrepresentant Lie mener at de ulike bransjene burde vært forelagt de faglige rådene samtidig som rådene ble oversendt regjeringen. Rent faktisk ville en slik fremgangsmåte innebære at rådene ble gjort offentlig samtidig og til en viss grad også før oppdragsgiver, departementet og regjeringen, hadde fått disse til behandling. Regjeringen mener at det er naturlig at oppdragsgiver får tilgang til en slik faglig vurdering før denne gjøres allment kjent. En endring av denne praksisen mener jeg ville kunne medføre at de råd og vurderinger som blir gitt bar preg av at de ville bli offentliggjort før regjeringen hadde fått disse til behandling. Jeg mener at det er av avgjørende betydning at de råd og vurderinger som gis ikke begrenses av muligheten for at det blir gitt innsyn underveis i saksbehandlingen.
Jeg vil her trekke frem ytterligere noen momenter som tilsier å opprettholde den praksis som har vært ført så langt.

- En del besvarelser vil ha korte frister, og det har vært nødvendig å iverksette tiltak på kort varsel. Det vil derfor i liten grad være tid til å ha en høringsrunde hvor berørte parter blir involvert. En eventuell økt involvering med formell adgang til å gi innspill, ville kunne medføre forsinkelser både når det gjelder iverksettelse av tiltak og oppheving av tiltak.
- De fleste tiltak berører en rekke ulike sektorer. En involvering vil da måtte omfatte et stort antall organisasjoner, virksomheter og enkeltpersoner. Det vil være krevende å avklare hvilke organisasjoner som skulle bli invitert til å gi sine råd og vurderinger. Når spørsmålsstiller viser til endringene av 21. januar vil jeg minne om at disse tiltaksendringene omfattet hele samfunnet, og ikke bare kultursektoren.
- Helsedirektoratet FHI og har, som omtalt over, under arbeidet med pandemien gitt en rekke anbefalinger. Flere av disse har ikke blitt fulgt opp av departementet. Jeg mener at dersom disse hadde blitt offentliggjort før departementet eller regjeringen hadde truffet sin beslutning, ville det skapt unødvendig usikkerhet om hvilke tiltak som til enhver tid gjelder.

Jeg vil understreke at det er regjeringen som beslutter hvilke tiltak som skal iverksettes. En offentliggjøring før denne beslutningen er gjort, vil kunne innebære stor usikkerhet om hvilke tiltak som gjelder og fra hvilket tidspunkt. For mange er det allerede krevende å ha en slik oversikt, og en slik offentliggjøring mener jeg vil skape ytterligere usikkerhet.
Avslutningsvis vil jeg vise til det arbeidet som vi nå er i gang med for å utarbeide pakker med smitteverntiltak tilpasset ulike smittenivåer. Regjeringen ønsker forutsigbarhet og arbeider for å ivareta en god beredskap for å håndtere både nye virusvarianter og nye smittebølger. Vi har derfor skissert pakker med smitteverntiltak som vi ønsker innspill på via sektordepartementene. Disse skal utvikles videre, slik at alle kan være bedre forberedt på hva som er aktuelle tiltak, gi uttrykk for sin mening og ha bedre forutsetninger for å omstille seg etter utviklingen i situasjonen. Dette kan for eksempel være aktuelt om en ny virusvariant skulle dukke opp. At slike tiltakspakker er utviklet på forhånd vil også kunne gi bedre forutsigbarhet, både for befolkningen og sektorene. I tillegg får vi bedre og mer helhetlige vurderinger av hvilken effekt tiltakene vil kunne ha for samfunnet.