Skriftlig spørsmål fra Anna Molberg (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1266 (2021-2022)
Innlevert: 14.02.2022
Sendt: 15.02.2022
Besvart: 22.02.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik

Anna Molberg (H)

Spørsmål

Anna Molberg (H): Hva er bakgrunnen for at vilkåret om å fullverdig få dekket parykk er at man må være under 30 år, og vil statsråden vurdere å øke denne støtten for de over 30 år?

Begrunnelse

2 prosent av befolkningen har Alopecia areata – en hårsykdom som medfører flekkvis tap av hår på hodet eller andre steder på kroppen. For noen går dette så langt som at man mer eller mindre mister alt hår på hodet og særlig kvinner blir avhengige av parykk. En parykk koster mellom 17 000 og 50 000 kroner, men for lengst mulig levetid, best kvalitet, og best tilpasning til hodet er det de dyrere parykkene som fungerer best. Personer under 30 år får støtte fra NAV til seks syntetiske eller to ektehårsparykker årlig, men etter man har fylt 30 faller den årlige stønaden dramatisk til 5 725 kroner. En ordentlig parykk som ikke gir hodebunnssår, varer lenge og kan brukes på trening og i aktivitet, må i all hovedsak dekkes av den enkelte som er over 30 år. Dette er en utgift som for de aller fleste betyr et stort innhogg i familiens økonomi en gang i året. Noen må velge vekk ferie med familien for å kunne betale parykken. I tillegg har prisene på parykker økt kraftig de siste årene, og stønaden fra NAV er ikke regulert i samsvar med dette. Mange av de berørte gruer seg til å fylle 30 år, da deres økonomi må ta hensyn til en utgift på opptil 50 000 kroner årlig. Det er ikke mange mennesker som har behov for denne støtten til parykk. Ifølge Alopeciaforeningen er det ca. mellom 500 og 1 000 mennesker som får kronisk alopecia areata i Norge.

Hadia Tajik (A)

Svar

Hadia Tajik: Personar over 30 år, som heilt eller delvis har mista håret på grunn av sjukdom eller behandling, får støtte til parykk. Satsane for stønad til parykk blir, i likskap med ein rekke andre satsar, normalt justerte årleg i tråd med prisstigning.
Under Solberg-regjeringa blei desse satsane i 2015 og i åra 2017-2022 ikkje justerte med prisstigninga. Me må kunne anta at prisane på parykk har auka, så ei manglande prioritering av dette over tid har bidrege til at dei det gjeld har fått dekka ei gradvis mindre del av utgiftene.
Utviklinga framover er noko me vil måtte komme tilbake til i dei årlege budsjetta.