Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hva legger statsråden til grunn for å øke den totale utbyggingen på Sørlige Nordsjø II med 1 000-2 000 MW i forhold til NVEs utredning, og er det sikret at utbyggingen ikke skjer i den delen av området som overlapper med gytefelt for tobis og torsk?

Begrunnelse

Regjeringen har nå lagt til rette for å realisere første fase av havvind fra Sørlige Nordsjø II, med en utbygging på 1 500 MW. Det legges til grunn at det i andre fase av Sørlige Nordsjø II kan bygges ut ytterligere 1 500 MW.
NVE har i den strategiske konsekvensutredninga som er gjort lag til grunn at området i dag kan bygges ut med mellom 1 000 og 2 000 MW. Denne utbygginga er i stor grad basert på hvor stor produksjon det er mulig å knytte til kraftnettet på land i Norge, men ikke bare – NVE har også vurdert muligheten for eksport av produksjonen da de la denne utbyggingsstørrelsen til grunn. Utbygging i NVEs størrelsesanslag krever at man tar i bruk mellom seks og ti prosent av arealet.
Havforskningsinstituttet har i sitt høringsforslag til Sørlige Nordsjø II anbefalt at det ikke bygges ut i den delen av området som overlapper med gytefelt for tobis og torsk.

Svar

Marte Mjøs Persen: Kapasitetsgrensen på 3000 MW i Sørlige Nordsjø II ble satt da området ble åpnet av Kongen i statsråd 12. juni 2020. I høringen av forslag om hvilke områder som skulle åpnes fikk Olje- og energidepartementet flere innspill om at kapasitetsgrensen i Sørlige Nordsjø II burde settes høyere enn 1 000 - 2 000 MW. Blant andre spilte Statnett inn at kapasiteten burde settes høyere av hensyn til nettkostnadene. Departementet la til grunn at området var stort nok til 3 000 MW vindkraft uten at utnyttelsesgraden ble høyere enn for andre utredningsområder og anbefalte at området ble åpnet for 3 000 MW.
Når det gjelder hensynet til områder som omfatter gytefelt for tobis har jeg i forslaget til utlysningsområder i Sørlige Nordsjø II unngått disse. Tobis er en fisk med en særlig viktig funksjon i økosystemet i Nordsjøen. Tobis er en bunngyter som er mer sårbar for påvirkning av habitatet enn pelagiske arter som gyter i vannmassene, slik som torsk og makrell. Hensynet til gyteområdene til torsk og makrell vil bli vurdert i de prosjektspesifikke konsekvensutredningene som skal gjennomføres som en del av konsesjonsprosessen.