Per-Willy Amundsen (FrP): Hvorfor er statsrådens håndtering av innsynssaken vedrørende en skriftlig uttalelse fra sjefen for PST preget av at hun ikke vil sette seg inn i eller kommentere saken, hvilket er helt annerledes enn hennes håndtering av innsynssaken vedrørende hvilke politiansatte som betaler kontingent til NNPF ved lønnstrekk?
Begrunnelse
Det vises til statsrådens håndtering av saken om VGs innsynsbegjæring i en skriftlig redegjørelse fra sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste. Til VG den 25.05 uttaler statsråden følgende om innsynsaken:
«– Hvordan kan en redegjørelse om våpnene til Sjøvold bli en trussel mot nasjonal sikkerhet i Norge?
– Nå er den innsynsforespørselen til vurdering i departementet, etter hva jeg kjenner til, sier Mehl til VG.
– VG har fått avslag?
– Så vidt jeg kjenner til, er den til vurdering. Dette er jo et juridisk spørsmål som det ikke er riktig av meg å gå inn i.»
Det vises videre til mine tidligere spørsmål rundt sak om innsyn i hvilke politiansatte som betaler medlemskontingent til NNPF ved lønnstrekk. Spørsmål nummer: 940, 1288, 1482, 1633, 1649, 1714, 1789, 1830 og 1885. Statsrådens besvarelse av spørsmålene viser en helt annen håndtering av denne innsynssaken, enn de uttalelser hun gir til VG den 25.05 om den innsynsaken hun der uttaler seg om.
I sitt svar på spørsmål 940 gir statsråden en redegjørelse for hovedpunktene ved vurderingen av innsynsaken, men det presiseres at «innsynsaker vil normalt ikke bli politisk vurdert». Denne presiseringen foranlediget mitt oppfølgende spørsmål 1288, hvor statsråden bekrefter at hun var involvert i beslutningen om å gi innsyn. Statsråden besvarer i spørsmålene 1482, 1633, 1649, 1789 og 1885 flere spørsmål om den rettslige siden av innsynsaken. I spørsmål 1714 besvarer statsråden et spørsmål om differensiering mellom innsynsaken knyttet til NNPF og en innsynsak vedrørende UDI, interessant nok trekkes offentligheten og medienes interesse for NNPF-saken her frem som et moment som begrunner forskjellen i vurderingene i de to sakene – i favør av innsyn. At statsråden har det overordnede ansvaret for at departementets beslutninger ikke skader politiets arbeid, svares det bekreftende på i spørsmål nr. 1830.
Spørsmålsstiller registrerer at det i mediene refereres til sikkerhetsloven som hjemmelsgrunnlag for å nekte innsyn i saken vedrørende sjefen for PST, og har forståelse for at dette kan begrense hvor mye statsråden kan uttale seg om saken. Men den totale avvisning av å forholde seg til og uttale seg om saken som uttalelsene til VG indikerer, fremstår som uforståelig i lys av hvordan innsynsaken vedrørende NNPF ble behandlet.