Skriftlig spørsmål fra Aram Karim (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:374 (2022-2023)
Innlevert: 10.11.2022
Sendt: 11.11.2022
Besvart: 18.11.2022 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Aram Karim (SV)

Spørsmål

Aram Karim (SV): Barn og unge med utfordringer risikerer å falle mellom ulike stoler og ikke få den hjelpen de har rett på.
På hvilken måte vil statsråden rydde opp i ansvarsforholdet mellom statlig og kommunalt barnevern, kommunal helsetjeneste og BUP?

Begrunnelse

Antall unge med alvorlige psykiske problemer har økt under korona nedstengningen. Flere sliter alvorlig med skoleangst, spiseforstyrrelser og atferdsproblem. Dette krever økt innsats fra hjelpeapparatet. Spesialisthelsetjenesten, barnevern og kommune har ikke tilstrekkelige tiltak til å møte utfordringene. Tilbudet til barn og unge med alvorlige lidelser er ikke godt nok. Det er dessverre en stor gruppe som ikke får tilstrekkelig hjelp av BUP og kommunen. Overføringen av barnevernet til å bli et kommunalt ansvar har ikke fungert etter hensikten for disse barna. Utsatte barn blir kasteballer i systemet. Ventetiden i BUP øker, og døgnbehandling bygges ned. Fagfeltet etterlyser klar ansvarsfordeling fra statlige myndigheter.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Barnekonvensjonens artikkel 24 nr. 1 fastslår at alle barn har rett til best mogleg oppnåeleg helse. Barn i barnevernet har rett på naudsynte helse- og omsorgstenester ut frå behova dei har. Både nasjonale og internasjonale studiar viser at barn og unge i barnevernet har auka risiko for å utvikle psykiske helseproblem. Dette gjeld barn som får hjelpetiltak i heimen og barn som bur i fosterheim og institusjon. I Noreg er den psykiske helsa hos barn i barnevernsinstitusjonar og fosterheimar godt dokumenterte. Undersøkingar frå Regionalt kunnskapssenter for barn og unge vest (2013) og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Noreg (2015) har funne at 51 prosent av barn i fosterheim og 76 prosent av barn i institusjon oppfylte kriteria for ein eller fleire psykiske lidingar. Evalueringa av helsekartleggingsprosjektet CARE frå Universitetet i Oslo (2020) viser liknande tal for barn som barnevernet skal flytte ut av heimen.
Ansvarsdelinga mellom det statlege barnevernet (Bufetat) og kommunen følgjer av barnevernslova. Kommunen er ansvarleg for å utføre dei oppgåvene som i lova ikkje er lagt til eit statleg organ. Dette omfattar dei fleste oppgåvene i lova, mellom anna å gå gjennom meldingar og gjennomføre undersøkingar, gjere vedtak om frivillige hjelpetiltak, treffe akuttvedtak og fremme tvangssaker for fylkesnemnda. Statleg barnevern (Bufetat) har plikt til å finne fram eit eigna fosterheim eller ein eigna institusjon til einskilde barn når kommunen ber om dette. Bufetat kan ikkje avslå førespurnaden til kommunen, verken av økonomiske eller faglege grunnar.
Ansvarsforholda mellom helsesektoren og barnevernet går òg fram av lovverket. Helsesektoren har ansvar for at barn og unge får naudsynt helsehjelp. Barnevernet har ansvar for omsorgssituasjonen til og åtferdsproblem hos barn og unge. Ved handsaminga av ny barnevernslov vart det vedteke å ta inn ei føresegn i lova om barnevernstenesta sitt ansvar opp mot andre tenester.
I tilfelle der barnevernstenesta har overteke omsorga for barnet, har barnevernstenesta eit ansvar for at barnet får forsvarleg omsorg. Barnevernstenesta har i slike tilfelle kompetanse til å samtykkje til helsehjelp på barnet sitt vegne. Dersom barnevernstenesta vurderer at barnet kan ha behov for helsehjelp, skal barnevernstenesta be aktuell helseteneste om det. Ansvaret til barnevernstenesta er likevel avgrensa til å formidle kontakt med helsetenesta og vere ein aktiv pådrivar for at barnet får den helsehjelpa barnet har rett til. Det er helsetenesta som vurderer om barnet har rett til helsehjelp og eventuelt kva hjelp som skal setjast i verk overfor barnet.
Regjeringa er oppteken av å sikre gode helse- og omsorgstenester til alle utsette barn og unge, og tek sikte på å legge fram ein opptrappingsplan for psykisk helse. I budsjettforslaget for 2023 er det føreslått ei samla styrking på 300 mill. kroner til psykisk helsevern. Fleire av midla skal gå til satsingar for barn og unge. FACT Ung, som er under oppstart, er døme på eit ambulant tilbod som kan nå ut til fleire barn og unge. Dette er tverrfagleg samansette team. Dei følgjer opp ungdom i alderen 12-25 år med alvorleg funksjonssvikt på fleire område i livet, med samansette vanskar og behov for langvarig og integrert innsats frå fleire tenester. FACT Ung kan òg gi ambulant tilbod til ungdom som har kontakt med barnevernet.
Det er også utarbeidd nasjonale forløp som rettar seg mot alle barn i barnevernet. Forløpa skal sikre barn tidleg helsehjelp og oppfølging. Tverrfagleg helsekartlegging er eit anna viktig tiltak for å sikre helsehjelp og meir stabil omsorg for barn som barnevernet skal flytte ut av heimen, jf. Prop. L 222 (2020–2021). Regjeringa har føreslått 21 mill.kr til utviding av tilbodet i 2023.
Eg arbeider saman med helse- og omsorgsministeren for å vurdere ytterlegare tiltak og prioriteringar for å sikre barn i barnevernet god helsehjelp. For barn og unge med omfattande hjelpebehov er det oppretta to pilotinstitusjonar der barnevernsfagleg personell og helsepersonell arbeider side ved side for å gi barna best mogleg oppfølging og hjelp. Bufdir og Helsedirektoratet har òg fått i oppdrag å vurdere nye tiltak for dei med størst hjelpebehov.
Endringane i velferdstenestelovgivinga som tredde i kraft 1. august 2022, vil også vere viktig for barn i barnevernet som treng hjelp frå ulike sektorar. Lovendringane styrkar og tydeleggjer alle velferdstenestene si plikt til å samarbeide med kvarandre når det er nødvendig for at barnet skal få eit heilskapleg og koordinert tilbod. Samtidig vart kommunane si plikt til å samordne tenestetilbodet til kvart einskild barn tydeleggjort. Velferdsdirektorata har og utarbeidd ei rettleiar for samarbeid og samhandling. Den vart publisert i september i år.
Fleire einskildsaker og tilsynsrapportar dei siste åra har vist at barnevernsinstitusjonane ikkje alltid klarer å gi god nok hjelp til alle som treng det. Eg har difor sett ned eit utval som skal vurdere institusjonstilbodet i barnevernet. Utvalet skal mellom anna greie ut kva tilbod barn som treng hjelp av barnevernet, skal få i barnevernsinstitusjonar, og kva hjelp som bør bli dekt gjennom andre barnevernstiltak eller i form av tilbod frå tilgrensande sektorar, slik som helsesektoren. Utvalet skal òg greie ut kva institusjonane må ha av rammer og kompetanse for å gi barna eit godt omsorgs- og oppfølgingstilbod. Bistand som krevst frå andre viktige tenester for barna og unge skal skildrast, slik som helsetenester for dei som har psykisk sjukdom, og støtte til gjennomføring av utdanning.