Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:549 (2022-2023)
Innlevert: 29.11.2022
Sendt: 29.11.2022
Besvart: 06.12.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): En ny rapport fra SINTEF viser at utvinning av havbunnsmineraler mest sannsynlig er unødvendig.
Vil statsråden på bakgrunn av dette, og med bakgrunn i de enorme kunnskapshullene om miljøkonsekvenser av utvinning av havbunnsmineraler, revurdere åpningsprosessen for havbunnsmineralutvinning på norsk sokkel?

Begrunnelse

SINTEF-rapporten "The Future is Circular - Circular Economy and Critical Minerals for the Green Transition" slår fast at behovet for de mest kritiske mineralene i produksjon av fornybar energi kan reduseres med opptil 58 prosent innen 2050. Rapporten viser også at eventuell utvinning av mineraler fra havbunnen uansett vil komme for sent til å bidra til det grønne skiftet, som trenger mineraler for å kunne skalere opp fornybare løsninger innen 2040.
I dag er det ingen land som utvinner havbunnsmineraler, og den nødvendige teknologien er ennå i startgropa. Ifølge OEDs konsekvensutredning kan gruvedrift på havbunnen tidligst iverksettes i 2035 – hvis det i det hele tatt er mulig.
Dype havbunnsområder er verdens mest urørte og minst kjente gjenværende natur. Så lite som 0,0001 prosent av hav dypere enn 200 meter er utforsket, og der kan det finnes så mye som 1,5 millioner arter vi ikke har oppdaget. Utvinning av havbunnsminerealer i slike områder kan ødeleggende miljøkonsekvenser.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Forutsatt at det kan drives miljømessig forsvarlig, kan muligheten for økonomisk lønnsom utvinning av havbunnsmineraler føre til etablering av en ny og viktig havnæring for Norge, og samtidig bidra til å sikre forsyningen av viktige metaller i fremtiden.
Det er bred enighet om at det vil være et økende globalt behov fremover for mineraler for å sikre tilgangen på nødvendige metaller som er avgjørende blant annet for å få til overgangen til lavutslippssamfunnet. Spørsmålet er hvor stor og sterk økningen i behovene vil være.
Produksjon og raffinering av flere sentrale mineraler er i dag konsentrert til et fåtall land eller et lite antall selskaper og i områder med varierende grad av politisk, sosial og miljømessig risiko. Dette fører til usikkerhet knyttet til forsyningssikkerheten. Havbunnsmineraler fra norsk sokkel kan bli en ny kilde til viktige metaller som verden vil trenge fremover. Forutsatt at utvinning kan skje miljømessig forsvarlig og lønnsomt, mener jeg at Norge skal bidra til å dekke verdens behov. Vi skal forvalte også disse ressursene i tråd med vår stolte og langsiktige forvaltningstradisjon.
Første skritt på veien er å gjennomføre den åpningsprosessen for mineralvirksomhet som nå pågår. Formålet med åpningsprosessen er å få et oppdatert og samlet kunnskapsgrunnlag om hva effektene av en eventuell havbunnsmineralaktivitet kan bli. Dette er viktig slik at en åpningsbeslutning kan treffes på et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Jeg mener det derfor ikke er grunnlag for å gjøre endringer i den pågående åpningsprosessen basert på utredningen det vises til i spørsmålet.