Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil regjeringen lytte til forslagene fra Matsentralene, og innen hvilken dato kan vi forvente at overskuddsmat fra cruise- og offshoresektoren kan doneres bort til trengende fremfor å kastes i søpla?

Begrunnelse

Cruiseskip har i dag store mengder overskuddsmat som de ønsker å donere bort til Matsentralene eller ideelle organisasjoner. Behovet er større enn noen gang. I år har Matsentralen Vestland delt ut nærmere 20 prosent mer mat enn i fjor, som også var et rekordår.
Fremskrittspartiet fikk i mars flertall for et forslag på Stortinget om at cruiseskip og offshoresektoren skulle få donere mat i Norge, istedenfor at denne maten ble kastet. Regjeringen utreder nå hvordan dette skal løses. Forslagstiller mener det er kritikkverdig at dette viktige tiltaket for å unngå matsvinn og sikre mat til Norges svakeste burde vært klart allerede, slik at enorme mengder matsvinn i høysesongen kunne vært unngått.
Leder i Matsentralen Vestland, Monica Rieber-Mohn Fuhr, har i Bergens Tidene foreslått to måte å løse problemet på.
Det ene er å fjerne toll og avgifter fra norskprodusert mat som blir sendt ut til internasjonalt farvann.
Det andre er å endre lovene slik at utenlandsk mat fra cruiseskip kan bli donert.

Svar

Geir Pollestad: Eg syner til at Stortinget i sitt oppmodingsvedtak nr. 545 frå 23. mars 2023 har bedt regjeringa om å «…avklare om handlingsrommet for donasjon av overskuddsmat til veldedige formål fra cruiserederier og skipshandlere mv. reelt begrenses av EU/EØS-regler, og avstemme regelverket i Norge med EU-land, med forbehold om at norske veterinærmyndigheter anser dette som forsvarlig». Dette oppmodingsvedtaket vart sendt for oppfølging 3. mai 2023.
Eg syner vidare til svar frå Finansministeren datert 21. februar 2023 i samband med Stortinget si handsaming av Dokument 8:116 S (2022–2023), der det vert gjort greie for regelverket knytt til veterinær grensekontroll av mat som blir importert frå tredjeland.
Som nemnt i Finansministeren sitt brev av 21. februar, har Mattilsynet hatt kontakt med andre EU/EØS-land for å sjå på kva slags handlingsrom det eventuelt er i regelverket innanfor dyrehelse- og folkehelsemessige forsvarlege rammar.
Det vil vera særs viktig for meg at om det skal gjerast endringar må det ikkje bidra til auka risiko for verken folkehelsa eller dyrehelsa i Noreg. Det krev grundige vurderingar.
Arbeidet med å sjå på kva slags handlingsrom som kan vere og korleis dette kan følgjast opp i Noreg, er ikkje avslutta. Eg vil kome attende til Stortinget på eigna måte for å rapportere om status for saka.