Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:3260 (2022-2023)
Innlevert: 27.09.2023
Sendt: 27.09.2023
Besvart: 04.10.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Lekkede dokumenter viser at Helse Nord utreder fjerning av akuttberedskap ved flere sykehus og nedleggelse av Lofoten og Kirkenes sykehus!
Er det aktuell politikk fra Ap og Sp i regjering å fjerne akuttberedskap og legge ned lokalsykehus i Nord Norge, har styret i Helse Nord har et slikt mandat fra helseministeren, og mener helseministeren en eventuell nedleggelse av akuttfunksjoner og sykehus i Nord Norge skal politisk behandles- også i relasjon til behandling av ny nasjonal helse og sykehusplan?

Begrunnelse

I foretaksmøte desember 2022 ga helseministeren Helse Nord oppdrag å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling som bidrar til at Helse Nord RHF kan ivareta sitt sørge for-ansvar på lang sikt. Helse Nord har fulgt opp pålegget fra helseministeren gjennom en rekke styresaker i første halvdel av 2023- som har munnet ut i et endelig vedtak og mandat for videre utredning.
Nylig fremkom en lekkasje til media som avslørte at det er gitt oppdrag til arbeidsgruppe om å fremlegge 3 alternativer for fremtidig organisering av samtlige sykehus i Nord Norge, hvorav nedleggelse av sykehus nå utredes. Dette oppdragsdokumentet har skapt enorm oppmerksomhet og negative reaksjoner i store deler av landsdelen. Dokumentet er for øvrig unntatt i referat fra møtene, og holdt unna offentligheten. Dette omtales fra kommunene som et nytt og meget alvorlig tillitsbrudd i prosessen, og at sentrale spørsmål ved utredningen ikke bør hemmeligholdes og påberopes å være interne arbeidsdokumenter. Det legger grunnlag for mistenksomhet og mistillit, også til intensjonene fra oppdragsgiveren, som er regjeringen v/helseministeren.
Adm. dir. i Helse Nord, Marit Lind – uttaler i media 22.09 «at en stram tidsplan ikke tillater å gå dypt inn i alle områdene». Dette er spesielt med tanke på komplekse samfunnsmessige problemstillinger, trygghet og helsetilbud for befolkningen som berøres ved endringer i tjenestetilbudet på de respektive sykehusene og lokalsamfunn.
Dagens nasjonal helse og sykehusplan er vedtatt av stortinget i 2017. Endringer i akuttfunksjoner og sykehusstruktur bør fortsatt forelegges øverste folkevalgt nivå på stortinget, noe som også er omtalt i helseforetaksloven.
I lovbehandlingen var det en bred politisk intensjon i Stortinget om at sykehussaker som er av vesentlig samfunns- og velferdsmessig verdi og betydning, i praksis bør gå til Stortinget for bred folkevalgt behandling.
Degradering av akuttberedskap ved sykehus i Nord Norge og omgjøring av sykehus til DMS, er nettopp av stor samfunns- og velferdsmessig betydning for framtidig bosetting i Nord Norge. Dessuten stadig viktigere i forhold til sikkerhet og beredskap i forhold til geografi, klimaendringer og suverenitetshevdelse, samt ikke minst sikkerhetsmessige forhold av Nasjonal og internasjonal betydning.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg holdt et foretaksmøte 9. november 2022 hvor jeg ga Helse Nord RHF i oppdrag å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling ved sykehusene. Bakgrunnen for oppdraget ble også omtalt i Prop. 1 S for 2023 hvor det framgikk at den økonomiske utviklingen i regionen var svært bekymringsfull og at forutsetningene for å iverksette nye større investeringer ikke lenger var til stede. Det ble vist til at det var helt avgjørende for
Helse Nord sin langsiktige økonomiske stilling og framtidige handlingsrom at økonomien kommer under kontroll og at Helse Nord ville få i oppdrag å vurdere egnede tiltak.
I foretaksmøtet ble det bl.a. vist til at utfordringene i regionen gjør det nødvendig med omstillingsarbeid av mer langsiktig karakter for å understøtte en bærekraftig utvikling av tjenesten. Det er forventet en vekst i behovet for helse- og omsorgstjenester som ikke kan løses med tilsvarende vekst i bemanningen. Riktig organisering og en hensiktsmessig innretning av sykehusdriften vil være nødvendig for å kunne gi gode og likeverdige helsetjenester til befolkningen i Helse Nord. I dette arbeidet er det naturlig å se på tiltak som innebærer endringer i funksjons- og oppgavedeling, på en måte som også styrker fagligheten og kvaliteten i pasienttilbudet.
Helseregionen har krevende rekrutteringsutfordringer og bruker betydelige ressurser på innleie. Samtidig krever den medisinske spesialiseringen mer fagfolk, og andelen av befolkningen som bor i Helse Nord går ned. Dette er problemstillinger som også Helsepersonellkommisjonen har pekt på. Utfordringene krever omstillingsarbeid av mer langsiktig karakter, for å rekruttere og beholde fagfolk i regionen. Videre er det avgjørende at kvaliteten i pasienttilbudet opprettholdes og videreutvikles, slik at flest mulig pasienter i Helse Nord behandles i egen helseregion.
Helse Nord har lagt opp til en prosess hvor kommuner, brukere, tillitsvalgte og andre samarbeidsaktører er involvert. Dokumentet som har kommet fram i media gjelder arbeid som ennå er i prosess og som skal drøftes videre i arbeidsgruppen. Det er fem arbeidsgrupper som etter planen skal legge fram sine anbefalinger inkludert risiko- og sårbarhetsanalyse 10. november. Anbefalingene skal samles til en helthetlig plan som skal forelegges styret i Helse Nord RHF, før den sendes ut på bred høring.
I tråd med helseforetaksloven §30 Saker av vesentlig betydning, skal omfattende endringer i sykehusstrukturen eller i tjenestetilbud i en region legges fram for meg og behandles i foretaksmøtet. I henhold til Helse Nord RHF sine planer vil en anbefaling bli sendt meg i april neste år, etter at høringen er gjennomført og styret i Helse Nord RHF har kommet med sine anbefalinger. Jeg vil i mine vurderinger være opptatt av at foreslåtte endringer og tiltak skal bidra til å styrke faglighet og kvaliteten i pasienttilbudet og sikre en bærekraftig utvikling av tjenesten framover. Det er viktig for å sikre et godt og trygt sykehustilbud i nord i framtiden, at dette arbeidet nå gjennomføres.
Når det gjelder Nasjonal helse- og samhandlingsplan så er denne planlagt fremmet slik at den kan bli behandlet i Stortinget før jeg tar stilling til Helse Nord RHF sine vurderinger.