Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:529 (2024-2025)
Innlevert: 29.11.2024
Sendt: 29.11.2024
Besvart: 02.12.2024 av næringsminister Cecilie Myrseth

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Reiselivsnæringen bidrar til inntekter for en rekke kommuner, og mange av disse kommunene finansierer i dag derfor selv reiselivsrelaterte fellesgoder. Med regjeringens forslag til besøksbidrag kan disse nå komme til å innføre et besøksbidrag i stedet.
Hvilke tanker har statsråden gjort seg om dette, og har statsråden en oversikt over hvor mange kommuner som med sikkerhet kan sies å ikke ha "underfinansierte fellesgoder"?

Begrunnelse

I høringsnotatet til regjeringens forslag til besøksbidrag skriver regjeringen at det "heller ikke er alle kommuner som har underfinansiering av reiselivsrelaterte fellesgoder, og derfor ikke har behov å innføre en slik avgift." I forslag til lov definert i høringsnotatet er "reiselivsrelaterte fellesgoder" definert som "natur og kulturmiljøer, infrastruktur, bygninger, med mer og tjenester der bruk av eller behov for disse i vesentlig grad øker med antall besøkende til kommunen". Goder som nær sagt samtlige norske kommuner bruker penger på i dag. Ved innføringen av en ny lov om besøksbidrag. Det er uklart hvordan grensedragningen mellom generelle tjenester til innbyggere og reiselivsrelaterte fellesgoder er.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Reiselivsnæringens fotavtrykk på natur og klima er ikke uvesentlig, og for noen lokalsamfunn er det krevende når det kommer mange tilreisende i høysesongen. Regjeringens satsing på reiseliv innebærer en helhetlig satsing der en også tar vare på lokalsamfunnene, menneskene og naturen i de områdene av landet som får besøk. Skal reiselivsnæringen fortsette å vokse, må dette skje innenfor bærekraftige rammer.
Flere turister betyr et økt press på fellesgoder, som for eksempel tilgang til stier, offentlige toaletter og søppelhåndtering. I høringsnotatet om forslag til lov om besøksbidrag foreslår regjeringen å gi kommunene et nytt verktøy til å håndtere disse utfordringene. Løsningen vi foreslår skal være åpen for alle landets kommuner og frivillig å innføre.

Bidrar til tillit

Et lokalt besøksbidrag på overnatting vil sikre at turister bidrar til å finansiere fellesgodene de benytter seg av, og vil bidra til større tillit mellom turister og lokalbefolkningen i Norge. Privatpersoner som tilbyr kommersielle overnattingstjenester gjennom plattformselskaper er også omfattet av forslaget. Vi har lagt vekt på at avgiften skal være moderat slik at etterspørselen ikke påvirkes mye, samtidig som vi gir kommunene tilstrekkelig handlingsrom til å hente inn inntekter fra de som besøker kommunen. En overnattingsavgift på inntil fem pst. vil etter departementets vurdering ikke påvirke etterspørsel i særlig grad. Dette er ordninger vi møter i en rekke europeiske land, uten at dette synes å begrense reiselysten. På sikt kan dette også bidra til at reisemålet blir mer attraktivt for turistene, og det er det mange som har betalingsvillighet for.

Ulike behov

Ikke alle kommuner har like mange besøkende og dermed heller ikke like mange overnattingstilbud. For disse kommunene er avgiften mindre relevant enn for kommuner med mange overnattingsbedrifter eller stort omfang av privat utleie gjennom delingsplattformer.
En antagelse er imidlertid at disse kommunene også har mindre kostnader forbundet med turisme enn kommuner med mange besøkende. De vil dermed også ha mindre behov for inntektene fra avgiften.

Hva kan avgiften benyttes til?

Som stortingsrepresentanten er inne på er reiselivsrelaterte fellesgoder definert relativt bredt i høringsnotatet. Definisjonen er ment å fange opp at det fra kommune til kommune kan være ulike behov som avgiften med rimelighet bør kunne finansiere.
Likevel gir definisjonene etter departementets vurdering en nyttig innsnevring ved at det må være tale om goder der bruken i vesentlig grad øker med antall besøkende. Lovforslaget slik det er beskrevet i høringsnotatet gir ikke ytterligere føringer for hva kommunen kan bruke avgiftsinntekten til dersom de velger å innføre denne.