Spørsmål
Jonas Gahr Støre (A): Vi er i dag vitne til krig for åpen scene i Europa. Kampene i Øst-Ukraina pågår for fullt, med store sivile ødeleggelser, mennesker på flukt, materielle ødeleggelser, og det oppstår dype sår og motsetninger mellom folk som det vil ta generasjoner å lege. Frykten og usikkerheten sprer seg til nye land og områder.
Det påhviler Russland et tungt ansvar. Russland har annektert annet lands territorium og igjen forsøkt å endre landegrenser med militærmakt. Russland er påviselig til stede med sin militære kapasitet både direkte og indirekte i Øst-Ukraina.
Det er motsetninger mellom Ukraina og Russland, ulikt syn på retning for samarbeid, handel og samvirke i Europa, og ingen av partene er helt uten ansvar for disse motsetningene. Vi oppfatter at russiske ledere ser med misnøye på at landene rundt dem velger deltakelse i både EU og NATO. Vi ser hvordan Russland strever med å omstille og modernisere økonomi, politikk og samfunn etter tiår med autoritær kommandoøkonomi. Vi kan se tilbake og mene at vi kunne ha kommet lenger i å utvikle samarbeid og integrasjon i Europa med nettopp Russland.
Men ikke noe av dette kan legitimere åpen og fordekt bruk av militærmakt mot et naboland. Det var akkurat dette landene i Europa med økende rett trodde de kunne si tilhørte fortiden. Ikke noe kontinent, ingen gruppe av land har en så rik verktøykasse til å gjøre det alle sier de er enige om, nemlig å finne en politisk løsning fordi denne konflikten ikke har et militært svar. Det var riktig å reagere med mottiltak, det er viktig at det er bred samling bak denne reaksjonen, og det er viktig at Norge er med på å si tydelig ifra. Her står vi sammen i denne sal.
I dag er det varslet møte mellom lederne i Russland, Ukraina, Tyskland og Frankrike i Minsk. Hvordan vurderer statsministeren denne situasjonen, og hvilke initiativ kan tas politisk for at denne konflikten skal finne en politisk løsning, og ikke en militær?