Spørsmål
Tina Bru (H): Spørsmålet mitt går til forsknings- og høyere utdanningsministeren.
En god skole er vår aller viktigste sosialpolitikk. Forutsetningene for å skape en skole der det ikke spiller noen rolle hvilken bakgrunn du har eller hvem foreldrene dine er, er å ha nok kvalifiserte og dyktige lærere som ønsker å jobbe i skolen over lengre tid. De siste årene har krav etter krav og mulighet etter mulighet blitt fjernet av denne regjeringen. Firerkravet – i den absolutt enkleste formen for matematikk fra videregående – for å komme inn på lærerutdanningen er borte. Det var et krav som bidro til at flere lærerstudenter fullførte. Kravet om at lærere skal ha fordypning i fagene de underviser i, er også borte. Lærerspesialistordningen, altså en karrierevei for lærere som trives i klasserommet og som vil bli i skolen, er borte. Den ga mulighet for videreutdanning, opprykk og økt lønn.
I 2021 var søkertallet til grunnskolelærerutdanningen 2 272 – ned fra 2 494 året før. Arbeiderpartiet gikk da hardt ut og mente at Solberg-regjeringen måtte bære deler av ansvaret for at søkertallet gikk ned. Nå er søkertallet 1 918 – opp fra 1 676 i fjor. Det er selvfølgelig bra at tallene nå går opp sammenlignet med i fjor, men vi må vel kunne innrømme at dette på ingen som helst måte er jubeltall. I 2015, 2016, 2017, 2018, 2019, 2020 og 2021 lå søkertallet til grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. klasse på godt over 2 000. I 2023, 2024 og 2025 var det under 2 000 søkere, så tallene går feil vei. Det sier noe om hvor mange som har lyst til å ha en av verdens viktigste jobber.
Spørsmålet er om statsråden er fornøyd med at færre enn før nå ser for seg å jobbe med de aller yngste barna våre.