År 2000 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for
sjømenn blir det gjort desse endringane:
§ 2 nytt nr. 3 skal lyde:
Departementet kan unnta grupper av arbeidstakere
på borefartøy og annen flyttbar innretning i sjøen som
nevnt i § 1 nr. 2 bokstav a, jf. nr. 4 bokstav b, dersom
arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er enige om dette.
Arbeidstakerne må omfattes av annen pensjonsordning som
departementet finner minst like god.
§ 3 nr. 1 skal lyde:
Som pensjonsgivende fartstid (fartsmåneder) regnes
tid som går inn under § 1, jf. § 2, og
som det er betalt avgift for. Når styret finner det rimelig,
kan tid som går inn under § 1, jf. § 2,
i særlige tilfelle regnes som pensjonsgivende, selv om
avgift ikke er betalt.
Som pensjonsgivende fartstid regnes også den tid vedkommende
har mottatt godtgjøring som nevnt i § 1 nr. 3 før
det ble innført avgiftsplikt for slik tid, eller har
fått sykehusbehandling for sykdom inntruffet i pensjonsgivende
tjeneste. Styret kan gi regler om forenklet beregning for
tid det er utbetalt feriegodtgjøring og fritidskompensasjon
før 1. oktober 1975, som det ikke er betalt avgift for.
§ 3 nr. 2 blir oppheva.
Gjeldande nr. 3 og nr. 4 blir nye nr. 2 og nr. 3.
§ 4 nr. 1 skal lyde:
Rett til alderspensjon har arbeidstaker som har minst 150
pensjonsgivende fartsmåneder.
For å nå opp i minstekravet
på 150 måneder, kan medregnes
a) opptjente premieuker etter lov 28.
juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere dersom arbeidstakeren
har opptjent minst 12 pensjonsgivende fartsmåneder som
nevnt i § 3. Styret kan i særlige tilfelle bestemme
at tjenestetid i annen pensjonsordning opptjent på skip
skal medregnes.
b) opptjeningstid i andre pensjonsordninger, dersom arbeidstakeren
er unntatt fra trygden etter § 2 nr. 3. Styret gir nærmere
regler.
c) vernepliktstjeneste avsluttet før 1981
dersom avtjeningen tok til innen seks måneder etter utløpet av
pensjonsgivende tidsrom eller maritim skolegang.
Tid som nevnt i annet ledd, kan ikke medregnes ved
utregning av alderspensjon etter denne lov.
§ 4 nr. 3 skal lyde:
Alderspensjon ytes til og med den kalendermåned pensjonisten
fyller 67 år, eller til den kalendermåned pensjonisten
får uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger
eller attføringspenger etter lov om folketrygd for hel
uførhet eller full avtalefestet pensjon som omfattes av
lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 1
nr. 1 første ledd bokstav d.
§ 4 nytt nr. 5 skal lyde:
Det kan ytes alderspensjon inntil 5 år
før arbeidstakeren fyller 60 år når vilkåret
i nr. 4 er oppfylt og summen av arbeidstakerens alder og pensjonsgivende fartstid
er 80 år eller mer. I slike tilfeller gis pensjonen ikke
for lenger tid tilbake enn 3 måneder før den kalendermåned
da kravet ble satt fram.
§ 5 skal lyde:
1. Full årlig alderspensjon utgjør for
fartstid som
overordnet 3,276 ganger
grunnbeløpet i folketrygden, og som
underordnet 2,736 ganger grunnbeløpet når fartstiden
er opptjent etter 30. april 1993, og 2,340 ganger grunnbeløpet
når fartstiden er opptjent før 1. mai 1993.
Inndelingen svarer til gruppene for betaling av arbeidstakeravgift,
se § 9.
Årspensjonen beregnes på grunnlag av
antall pensjonsgivende fartsmåneder multiplisert med pensjonssatser
for fartstid opptjent som overordnet og/eller underordnet.
Satsene utgjør for
overordnet 0,91 prosent av grunnbeløpet,
og for
underordnet 0,76 prosent av grunnbeløpet når fartstiden
er opptjent etter 30. april 1993 og 0,65 prosent av grunnbeløpet
når fartstiden er opptjent før 1. mai 1993.
Måned som arbeidstakeren oppebærer
pensjon for etter denne lov, regnes ikke med. Alderspensjonen regnes
ikke for mer enn 360 fartsmåneder i alt. Har arbeidstakeren
mer enn 360 fartsmåneder, regnes pensjonen på grunnlag
av de måneder som gir størst pensjon.
2. For pensjonist som har uførepensjon,
foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger
eller attføringspenger etter lov om folketrygd for mindre
enn hel uførhet eller gradert avtalefestet pensjon som
omfattes av lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og
trygdeytelser § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, bortfaller
en forholdsmessig del av alderspensjonen som svarer til uføregraden
eller pensjonsgraden.
3. For pensjonist som forsørger
barn under 18 år, ytes et barnetillegg med 10 prosent av
alderspensjonen for hvert barn.
4. Når det ytes alderspensjon før
arbeidstakeren fyller 60 år, se § 4 nr. 5, settes
pensjonen ned med 0,7 prosent for hver måned
vedkommende mangler på å fylle 60 år når
pensjonen tar til. I slike tilfeller gis det ikke tillegg
etter § 6.
§ 6 blir flytta til kapitel III og skal
lyde:
Det gis et tillegg til pensjonen til pensjonist
som har minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder i løpet
av de siste 60 månedene før den måned
pensjonen tas ut (virkningstidspunktet). Det gis ikke tillegg dersom vedkommende
har en årlig pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 3-15,
over to ganger folketrygdens grunnbeløp. Styret kan gi
nærmere regler om gjennomføringen.
Tillegget utgjør
a) 23 prosent av pensjonen for personer
født i et av årene 1934-42,
b) 20 prosent av pensjonen for personer født
i et av årene 1943-45,
c) 17 prosent av pensjonen for personer født
i et av årene 1946-48,
d) 14 prosent av pensjonen for personer født
i et av årene 1949-51,
e) 11 prosent av pensjonen for personer født
i et av årene 1952-54,
f) 8 prosent av pensjonen for personer født
i et av årene 1955-59, og
g) 5 prosent av pensjonen for personer født
i et av årene 1960-64
Overskrifta til kapitel IV blir endra til: Kapitel
IV. Utbetaling.
§ 7 skal lyde:
1. Ytelser etter kapitel III i denne loven
løper fra og med kalendermåneden etter den kalendermåned retten
til ytelsen inntrer.
2. Opphører retten til ytelsen, løper
den ut kalendermåneden. Ved dødsfall løper
den fastsatte nettoytelsen ut måneden etter vedkommendes
død.
3. Ytelsen gis ikke for lenger tid tilbake enn
tre år før den kalendermåned da kravet
ble satt fram.
4. Bestemmelsen i nr. 3 gjelder ikke dersom vedkommende
tidligere har satt fram krav om ytelsen, og dette kravet helt eller
delvis er avslått ved feil fra pensjonstrygdens organer
eller som følge av ufullstendige eller misvisende opplysninger
fra noen annen enn pensjonisten, og som vedkommende selv ikke har
gitt foranledning til. I slike tilfelle skal etterbetaling skje
fra det tidspunktet ytelsen skulle ha vært gitt hvis kravet
var blitt godtatt første gang det ble satt fram.
5. Trygden gir ikke renter ved etterbetaling av
ytelser.
6. Ytelsen utbetales etterskuddsvis hver måned.
Terminbeløp avrundes til nærmeste hele krone.
7. Ytelsen utbetales til den berettigede, men kan,
når særlige grunner tilsier det, utbetales til
andre enn den berettigede.
Overskrifta til kapitel V blir endra til: Kapitel
V. Dekning av utgiftene.
§ 8 skal lyde:
Utgiftene til ytelser etter denne loven og til
trygdens administrasjon dekkes ved:
a) avgift på arbeidstakere,
jf. § 9,
b) avgift på redere, jf. § 11,
c) tilskott fra trygdens fond, jf. § 14,
d) tilskott fra staten, jf. § 15.
Trygden er garantert av staten.
Gjeldande §§ 27 og 28 blir nye respektive §§ 9
og 10.
Gjeldande § 29 blir ny § 11. I første
ledd andre punktum skal «§ 27» endrast
til «§ 9».
Gjeldande § 30 blir ny § 12. I andre
ledd skal «§§ 27 og 29, jfr. § 28» endrast
til «§§ 9 og 11, jf. § 10».
Gjeldande § 31 blir ny § 13. I andre
punktum skal «jfr. § 26» endrast til «jf. § 8».
Gjeldande § 32 blir ny § 14.
Gjeldande § 33 blir ny § 15, og
bokstav a skal lyde:
Overskrifta i kapitel VI blir endra til: Kapitel VI.
Tilbakebetaling av avgift.
Gjeldande § 34 blir ny § 16. I nr.
2 skal «§ 5 nr. 1 bokstav a» endrast
til «§ 5 nr. 1».
Overskrifta i kapitel VII blir endra til: Kapitel VII. Administrasjon.
Gjeldande §§ 35, 36 og 37 blir nye
respektive §§ 17, 18 og 19.
Overskrifta i kapitel VIII blir endra til: Kapitel
VIII. Forskjellige regler.
Gjeldande §§ 40 og 42 blir nye respektive §§ 20
og 21.
§ 22 skal lyde:
1. Den som krever alderspensjon og/eller
tillegg til alderspensjon, plikter å gi de opplysninger
som er nødvendige for at Pensjonstrygden for sjømenn
skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen.
2. Den som mottar alderspensjon med eventuelle tillegg,
plikter å underrette Pensjonstrygden for sjømenn
om endringer i forhold som kan være avgjørende
for om vedkommende har rett til ytelse eller for størrelsen
av ytelsen.
§ 23 skal lyde:
Styret kan avslå et krav om pensjon og/eller
tillegg og holde tilbake eller stanse en innvilget ytelse helt eller
delvis dersom vedkommende
a) mot bedre vitende gir uriktige opplysninger,
eller
b) holder tilbake opplysninger som er viktige for
rettigheter eller plikter etter denne loven.
§ 24 skal lyde:
1. Dersom en pensjonist har mottatt ytelser etter denne
loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves
tilbakebetalt. Feil utbetalt ytelse kan også kreves tilbake
når pensjonisten eller noen som har handlet på pensjonistens
vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger.
Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra Pensjonstrydgen
for sjømenn og mottakeren burde ha forstått dette.
Beløpet kan dekkes ved trekk i framtidige ytelser. Krav
om tilbakebetaling er tvangsgrunnlag for utlegg.
2. I andre tilfeller enn nevnt i nr. 1, kan det
som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige
grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger
særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor
lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen
fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen.
Kravet om tilbakebetaling etter dette nummeret er begrenset til
det beløp som er i behold når vedkommende blir
kjent med at utbetalingen var feilaktig.
3. Når en alderspensjon eller tillegg
til alderspensjon som er nevnt i andre ledd er feil utbetalt, skal
det som er utbetalt for mye avregnes ved trekk i framtidig pensjon
etter denne loven.
Avregningsordningen gjelder for
a) alderspensjon som er utbetalt i strid
med vilkårene i § 4 nr. 4, til arbeidstakere som
ikke er fylt 62 år
b) tillegg til alderspensjon etter § 6
som er utbetalt til pensjonister med en pensjonsgivende inntekt
over to ganger folketrygdens grunnbeløp.
Det som er utbetalt for mye, skal avregnes med opp
til 20 prosent av den månedlige ytelsen.
4. Trekk etter nr. 1 og nr. 3 avbryter foreldelse
etter lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. Dersom
slikt trekk opphører, varer virkningen av avbrutt foreldelse
i ett år etter at trekket opphørte.
Gjeldande §§ 43 og 44 blir nye respektive §§ 25
og 26.
§ 27 skal lyde:
Rettigheter etter denne lov kan endres, innskrenkes
eller oppheves ved senere lov.
Overskrifta i kapitel IX blir endra til: Kapitel IX. Overgangsregler.
§ 28 skal lyde:
1. Den som er fylt 67 år før
1. januar 2001, har rett til alderspensjon etter fylte 67 år
etter bestemmelsene i denne loven som gjaldt før denne
datoen, herunder alderspensjon etter fastlåste pensjonssatser
og krigsfartstillegg for fartsmåneder mellom 1. september
1939 og 31. desember 1945.
De fastlåste pensjonssatsene for årlig
alderspensjon er kr 17,00 for hver fartsmåned som underordnet og
kr 29,00 for hver fartsmåned som overordnet.
Krigsfartstillegget er årlig 0,87 prosent
av grunnbeløpet i folketrygden for hver fartsmåned
som underordnet og 1,22 prosent av grunnbeløpet for hver
fartsmåned som overordnet
2. Den som er innvilget eller innvilges uførepensjon,
foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger
eller attføringspenger fra folketrygden eller avtalefestet pensjon
som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første
ledd bokstav d med virkning fra et tidspunkt før 1. januar
2001, har rett til alderspensjon etter bestemmelsene i denne loven
som gjaldt før denne datoen, herunder pensjon etter satser
som nevnt i nr. 1. Pensjonen ytes etter de tidligere bestemmelsene
også etter at pensjonisten er fylt 67 år.
3. Ved dødsfall som fant sted før
1. januar 2001, ytes det enkepensjon og overgangsstønad
etter fastlåste pensjonssatser etter reglene som gjaldt
før denne datoen. Det samme gjelder ved senere dødsfall
dersom avdøde ved dødsfallet hadde rett til krigsfartstillegg.
De fastlåste pensjonssatsene for årlig
enkepensjon er kr 5,00 for hver fartsmåned som underordnet og
kr 12,00 for hver fartsmåned som overordnet. Krigsfartstillegget
er 60 prosent av tillegget etter nr. 1 tredje ledd.
4. Alderspensjon, enkepensjon og overgangsstønad
som ytes etter fastlåste pensjonssatser, jf. nr. 1 - 3,
utløses med kapitalverdien, hvis
a) årspensjonen er mindre enn
et beløp som svarer til 4 prosent av folketrygdens grunnbeløp
og
b) det ikke ytes krigsfartstillegg, eller foretas
samordning med personskadepensjon.
Styret gir nærmere regler om kapitalutløsningen.
§ 29 skal lyde:
1. Dersom en alderspensjonist som har opptjent pensjonsgivende
fartstid før 1. januar 1967, får en ugradert alderspensjon
fra folketrygden som er mindre enn det alderspensjonen fra pensjonstrygden
for sjømenn var før fylte 67 år, skal
det gis et overgangstillegg fra pensjonstrygden som tilsvarer forskjellen.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke
nedgang i pensjon som skyldes manglende trygdetid i folketrygden,
eller at barnetillegg eller tillegg etter § 6 i denne loven
faller bort.
Dersom pensjonen fra folketrygden øker
utover det som skyldes at grunnbeløpet forhøyes,
reduseres overgangstillegget med det overskytende.
2. Til en pensjonist som får uførepensjon,
foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger
eller attføringspenger fra folketrygden, eller avtalefestet
pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første
ledd bokstav d, som er mindre enn det alderspensjon etter denne
loven ville utgjøre hvis han ikke hadde hatt slik ytelse
fra folketrygden eller avtalefestet pensjon, gis det et overgangstillegg
som tilsvarer forskjellen. Ved sammenligningen medregnes et eventuelt
tillegg etter § 6 i denne loven.
3. For å hindre at alderspensjonist får
redusert sine samlede pensjonsytelser, herunder også fra
pensjonsordning utenfor Norge, kan pensjonstrygden for sjømenn,
når særlige forhold tilsier det, etter søknad yte
tillegg til alderspensjonist som får nedsatt eller ingen
pensjon fra folketrygden
Tillegget kan reguleres dersom Pensjonstrygden for
sjømenn finner at nye opplysninger eller endrede forhold
tilsier det.
Overskrifta til kapitel X blir endra til: Kapitel X.
Lovens ikrafttreden.
§ 30 skal lyde:
Denne lov trer i kraft straks.
Rett til pensjon og plikt til å betale
avgift inntrer ikke før 1. juli 1949.
Gjeldande § 38 blir oppheva.
Overskriftene i kapitel XI og kapitel XII blir oppheva.
Gjeldande §§ 41, 45 og 46 blir oppheva.
Overskrifta i kapitel XIII blir oppheva.
Gjeldande § 48 blir oppheva.
Overskrifta i kapitel XIV blir oppheva.
Gjeldande § 49 blir oppheva.
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser skal § 6 nytt tredje ledd lyde:
Denne paragrafen gjelder ikke
for Pensjonstrygden for sjømenn, se likevel lov 3. desember
1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 4 nr.
1 andre ledd bokstav a.
I lov 11. juni 1993 nr. 104 om endringer i lov 17. juni
1966 nr. 12 om folketrygd og i visse andre lover skal avsnitt IV
femte ledd lyde:
Endringen i lov om pensjonstrygd for
sjømenn § 3 nr. 1 første ledd trer i
kraft 1. juli 1993. For krav framsatt etter 1. januar 2001
får bestemmelsen virkning for all trygdepliktig fartstid
etter 30. juni 1949.
Lova tek til å gjelde 1. januar 2001.
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |